Karbon-fangst og lagring
CCS – Carbon Capture and Storage, på engelsk.
«Karbonfangst og lagring betyr jo rett og slett fangst av CO2, karbondioksin, og lagring av dette, noe Norge har vært et foregangs land for. Equinor har lagret CO2 på norsk sokkel siden 1996, først på Sleipner-feltet, så på Snøhvit. (tu.no) Les mer her.
Karbonfangst er et av de viktigste feltene for bedring av klimaet fordi det er mye industri som ikke klarer seg uten fossilt brensel.
Månelandingen ble først latterliggjort, for så å bli en suksess.
I 2007 annonserte statsminister Jens Stoltenberg, «Norges Månelanding», et CO2 renseanlegg som skulle etableres på Mongstad. Det gikk ikke helt etter planene og mange latterliggjorde prosjektet. I ettertid viser det seg at prosjektet på Mongstad ble et av verdens fremste «laboratorium» på CO2 fangst og lagring. «Prosessen ble ferdig utviklet fra vugge til lager», sa Tore Killingland/kommentar i energiogklima.no/14. mars 2018.
Tu.no skrev i 2016 om anlegget på Mongstad; Enorme fremskritt på Mongstad: Slik la de den mislykkede «månelandingen» bak seg. Les artikkelen av tu.no, fra 2016, her.
«Langskip» for CO2 prosessen har hentet sin inspirasjon fra vikingskipene, her en detalj fra replikaen av Osebergskipet. Foto; e-base.no
snl.no sier dette om karbonfangst; Karbonfangst og -lagring, også omtalt som CO2-håndtering, er et tiltak for å skille ut karbondioksid (CO2) fra en gasstrøm med etterfølgende oppbevaring av karbondioksidet på en permanent måte. Hensikten er å motvirke uønskede klimaendringer ved å redusere utslippet av karbondioksid til atmosfæren. Karbonfangst og lagring omfatter en rekke metoder og teknologier som er foreslått å bli tatt i bruk. Til forskjell fra andre utslippsreduserende metoder, som for eksempel å erstatte bruken av fossile energikilder med fornybare eller andre utslippsfrie energikilder, er karbonfangst og lagring en måte å redusere utslippet av karbondioksid samtidig som en fortsetter å bruke fossilt brennstoff.
«Northern Lights» og «Langskip».
Norges største industriprosjekt blir det kalt, og det forventes en ferdigstillelse i 2024 når CCS blir en realitet på cementfabrikken i Brevik. Her er planene i første omgang være å fange omtrent halvparten, 50% av CO2 utslippet som er drøyt 800.000 tonn årlig. Se mer lengre ned på siden.
Planene videre er å øke fangsten betydelig og det snakkes om 5 millioner tonn i neste fase. Les mer her. Omtalte prosjekt er bare begynnelsen og vil i starten romme beskjedne mengder CO2, men etterhvert vil dette bli en betydelig del av løsningene.
Bellona har en egen bolk i nettsiden sin som er viet CO2 fangst, hvor de bl.a. sier; “Det internasjonale energibyrå (IEA) estimerer at man kan redusere verdens klimagassutslipp med opp til 28 prosent med bruk av denne teknologien”. Les mer her.
– Et teknologisk gjennombrudd
– Dette er fornuftig bruk av fossil energi og viktig for en rask, grønn omstilling. ZEG H1-anlegget er et teknologisk gjennombrudd og en stor prestasjon. Bellona er stolte over å ha støttet dette initiativet og ZEG i mange år, sa Frederic Hauge 24. oktober, 2023. Les mer her.
Equinor kjøper eierandel i CCS-prosjektet Bayou Bend
28. august 2023; Equinor kjøper en 25 prosent eierandel i Bayou Bend CCS LLC på den amerikanske golfkysten i sørøst-Texas, et karbonfangst og lagringsprosjekt (CCS) som kan bli blant de største i USA.
– Lønnsomme CCS-løsninger er avgjørende for at karbonintensiv industri skal opprettholde aktivitet og samtidig nå sine klimaambisjoner. Ved å gå inn i Bayou Bend styrker vi lavkarbon-porteføljen vår, og støtter vår ambisjon om å modne fram og utvikle 15-30 millioner tonn egen CO2-transport- og lagringskapasitet per år innen 2035. Erfaringen vi har fra utvikling av CCS-prosjekter kan bidra til å fremme avkarboniseringsinnsatsen i et av de største industrielle områdene i USA, sier Grete Tveit, direktør for lavkarbonløsninger (LCS) i Equinor.
Bayou Bend kan bli en av de største CCS-løsningene i USA for utslipp fra industrien, med omkring 560 kvadratkilometer for tilgjengelig for permanent CO2-lagring med en mulig kapasitet til å lagre mer enn én milliard tonn CO2. Illustrasjon: Equinor. Les mer på Equinor sin nettside her.
Store tanker og lite rør skal gi suksess for CO₂-lagring
Aftenposten/Bergens Tidende v/ Roar Valderhaug og Bård Bøe (foto), skriver den 26. mars om det gigantiske prosjektet på Øygarden utenfor Bergen. Her er det laget en terminal hvor CO2 fraktes på spesialskip med store tanker med nedkjølt CO2, som videre skal sendes 10 mil ut i ordsjøen og så 2600 meter ned under havbunnen.
– Selskapet Northern Lights sier seg i rute til å lagre millioner av tonn CO₂ under Nordsjøen fra 2024. Men for at prestisjeprosjektet skal bli suksess, trengs kunder og mangedoblet lagerkapasitet, sier avisen. Se mer her.
Seks selskaper vil lagre CO2
Artikkel i tu.no 13. jan. 2023, her de sier generøst; – Denne Ekstra-saken kan leses gratis av alle du deler den med.
Stella Maris CCS-prosjektet er støttet av Climit. Den tekniske gjennomgangen viser at det er gjennomførbart med tre skip og en flytende injeksjonsplattform. Illustrasjon: Altera Infrastructure
Tu.no skriver; Olje- og energidepartementet har fått seks søknader i en ny runde om lagring av CO2 under havbunnen i Nordsjøen.
Dette er femte runde i Olje- og energidepartementets utlysning av områder som egner seg for å lagre CO2. Området ble utlyst i november 2022 med frist 3. januar.
Da hadde departementet fått søknad fra disse seks:
Aker BP ASA Altera Infrastructure Group, Horisont Energi AS, Neptune Energy Norge AS, OMV (Norge) AS, Wintershall Dea Norway ASA
Norske myndigheter mener at storskala løsninger for CCS (Carbon Capture and Storage) vil bli påkrevet for å kunne ta hånd om og lagre de enorme volumene av CO2 som i dag slippes ut i atmosfæren fra ulik industri for å nå klimamålene i Parisavtalen fra 2015.
– Jeg er glad for den kommersielle interessen selskaper viser for å få tildelt areal til lagring av CO2 i Norge. Gjennom å legge til rette for lønnsom, storskala CO2-lagring kan Norge bidra både til at Europa når sine utslippsmål og til etablering av en ny næring i Norge. Jeg tar sikte på å ha ferdigbehandlet søknadene slik at areal kan tildeles før sommeren, sier olje- og energiminister Terje Aasland.
OED annonserer samtidig utlysning av enda et område i Nordsjøen for injeksjon og lagring. Søknadsfrist er 22. februar.
Stella Maris
Altera Infrastructure samarbeider med Wintershall DEA og har søkt for sitt prosjekt «Havstjerne». Det bygger på Alteras løsning «Stella Maris», som selskapet har jobbet med over flere år. Det innebærer transport, injisering og lagring av inntil 10 millioner tonn CO2 årlig.
Les mye mer på tu.no her.
Lyser ut nok et område for CO2-lagring på sokkelen
tu.no 2.nov. 2022/Ina Andersen/Journalist – Et nytt bevis for den store industrielle interessen for å lagre CO2 i Norge.
Olje- og energidepartementet lyser onsdag ut et område i Nordsjøen for lagring av CO2. Det er fjerde gang det lyses ut areal til lagring av CO2 på norsk sokkel.
Området som det nå kan søkes på ligger utenfor Farsund, like ved Yme-feltet, sør i Nordsjøen.
— Dagens utlysning av areal for lagring av CO2 er et nytt bevis på den store industrielle interessen for å lagre CO2 i Norge. Regjeringen ønsker å legge til rette for at slik lagring kan bli en ny kommersiell næring i Norge. Det viktigste vi kan gjøre er å skape konkurranse om å tilby attraktive lagringslokaliteter. Da må vi tildele areal for videre utforskning av mulige lagringslokaliteter slik denne utlysningen er et nytt skritt i retning av, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i en melding. Les mer her.
Spår seksdobling for karbonfangst
energiogklima.no/ 21. okt. 2022/Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen.
– Tysdag veka 42 opna statsminister Jonas Gahr Støre besøkssenteret til Northern Lights i Øygarden. Opninga markerte at Noreg ligg i front internasjonalt når det kjem til satsing på karbonfangst og -lagring, men heldigvis er vi ikkje åleine. For same dag som Støre var i Øygarden kom BloombergNEF med ein analyse som viser at den globale kapasiteten for karbonfangst er venta å seksdoble seg fram mot 2030 – til 279 millionar tonn CO2 per år. Sjølv om ein framleis er langt unna det behovet som trengs, som ifølgje BNEF er ein lagringskapasitet på 1-2 milliardar tonn CO2 i 2030, ligg årets framskriving 44 prosent over fjorårets. BNEF skriv vidare at kraftsektoren vil vere viktigaste brukaren av karbonfangstteknologi i 2030 og at det meste av den fanga CO2-en vil bli lagra i geologiske formasjonar. Les mer.
Yara signerer kjempeavtale med «Langskip»
NRK 29. aug. 2022
Enorme utslipp i Nederland skal sendes til lagring under havbunnen i Nordsjøen – mot klekkelig betaling. Avtalen beskrives som verdens første i sitt slag. – Vi ser mer og mer alarmerende klimarapporter fra FN. Det er utrolig viktig at vi beveger oss fra prat og ambisjoner til konkret handling, sier konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara til NRK. Les mer.
Utlyser to områder for CO2-lagring i Norge
TU.no v/INA ANDERSEN/TU.NO ENERGI 13. SEP. 2021
«Fredag kom Olje- og energidepartementet (OED) med meldingen om at de utlyser to nye områder på norsk sokkel for CO2-lagring. Det ene er i Nordsjøen, det andre i Barentshavet. – Med dagens utlysning legger vi til rette for flere norske prosjekter for CO2-håndtering, sier olje- og energiminister Tina Bru, i meldingen».
Les mer om dette på tu.no sin nettside her.
Her er 12 prosjekter for CO2-lagring i Europa
TU.no v/Ina Andersen 1. sept. 2021
«CO2-fangst og -lagring er nødvendig dersom verden skal nå målene i Parisavtalen. Den siste rapporten fra FNs klimapanel slår tydelig fast at konsekvensene av å ikke klare det blir svært alvorlige, og at klimaendringene allerede er her. De vil bli verre for hvert år som går.
Norge ligger i front i utvikling og demonstrasjon av en hel verdikjede for fangst, transport og lagring av CO2, men Langskip-prosjektet er langt fra det eneste. Over hele verden er en rekke prosjekter i gang eller påtenkt. Heldigvis».
For ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) vil vi måtte lagre 7,6 milliarder tonn CO2 årlig fra 2050, dersom vi skal nå målet om netto nullutslipp. I dag fanges omkring 40 millioner tonn, eller 0,04 milliarder tonn.
Bildet er en skjermdump fra tu.no. Gå inn på tu.no og les om alle ccs-prosjektene i Europa. Norge ligger i front i utviklingen kan vi lese, men det er tydelig at de andre aktørene i oversikten også mener alvor. Les mer om dette på tu.no sin nettside her.
Banebrytende klimaprosjekt i Europa ledes fra Norge
NRK 16. september 2021 v/jGrete Thobroe
Søppelforbrenningsanlegget til Fortum Varme på Klemetsrud i Oslo står foran store investeringer i renseteknologi, og mener EU-studien de nå er en del av blir viktig for å nå klimamålene. Fortum skal bli først i Norge med rensing av CO₂ ved forbrenning av søppel. Nå blir de sentrale i en omfattende europeisk studie ledet av Sintef i Trondheim.
– Vi vet at det kommer strengere krav til utslipp. For industri som ikke har noen andre løsninger enn å fange CO₂ og lagre den, blir dette et viktig prosjekt, sier Jannicke Gerner Bjerkås. Hun er direktør for karbonfangst ved Fortum Varme Oslo. Fortum er en av 18 aktører fra åtte europeiske land som er med i prosjektet.
Hvis Fortum lykkes, vil de alene redusere sine klimautslipp med 400.000 tonn CO₂ i året.
Les mer om dette på NRK sin nettside her.
Nå blir Northern Lights et eget selskap – skal tilby transport og lagring av CO2
Dette skriver TU ved INA ANDERSEN 9. MARS 2021.
«Samme dag som regjeringen melder at de godkjenner utbyggingsplanen for CO2-lageret i Nordsjøen, melder de tre selskapene bak lageret at de oppretter et felles selskap. Northern Lights skal tilby CO2-lagring, som vil gjøre det mulig å kutte industrielle utslipp i Europa, samt legge til rette for fjerning av CO2 fra luften. Equinor, Shell og Total er likeverdige partnere i selskapet Northern Lights». Les mer her.
Norges største industriprosjekt
I desember 2020 ble det klart at Norges største industriprosjekt på over 25 milliarder var en realitet. Det gjelder i første omgang CO2 fangst ved Brevik, men også Fortum Oslo Varmeanlegg på Klemetsrud er med i planene.
Bildet er en skjermdump fra Norcem Brevik sin egen nettside. Klikk på lenken her og skroll nedover til aktuell sak om dette enorme prosjeket her.
– Alt klart for norsk CO₂- lagring
– Mandag den 14. desember 2020 vedtok Stortinget at de norske prosjektene for fangst og lagring av CO₂ vil få milliardstøtte fra staten. Tirsdag den 15. markerte Total, Shell og Equinor at Stortinget dermed har lagt til rette for CO₂-lageret Northern Lights utenfor norskekysten».
Dette skrev E24 15. desember 2020. E24 er et nettbasert økonomi og næringslivsorientert magasin.
Fra Olje- og energidepartementets egen nettside har vi kopiert denne presse-meldingen:
«Northern Lights er et samarbeid mellom Equinor ASA, A/S Norske Shell og Total E&P Norge AS. Northern Lights vil transportere CO₂ med skip til en ny mottaksterminal i Øygarden kommune. Herfra vil CO₂ bli pumpet via et rør til en brønnramme på havbunnen og injisert i en geologisk formasjon omtrent 2 600 meter under havbunnen for permanent lagring.
Northern Lights planlegger en utbygging i to faser: Fase 1 er planlagt med en anslått kapasitet på 1,5 mill. tonn CO₂ per år over en driftsperiode på 25 år. En mulig fase 2 er planlagt med en anslått kapasitet på 5 mill. tonn CO₂ per år. Videre økning i kapasiteten utover 5 mill. tonn CO₂ per år i infrastrukturen vil kreve større investeringer enn utvidelse i fase 2 (Utbyggingsfase 3).
Arbeidet med å verifisere at en lagerlokasjon er trygg og egnet er tids- og kostnadskrevende.
For å verifisere lagringspotensialet i Aurora-komplekset har Northern Lights, med støtte fra staten, boret en verifikasjonsbrønn som har vist at der er sandstein og akseptabelt lagringspotensial i den aktuelle formasjonen. Denne brønnen vil også bli brukt som injeksjonsbrønn. Det er lagt opp til at det på visse vilkår også kan bli boret en brønn til i løpet av fase 1. Det er også lagt opp til at Northern Lights i fase 1 kan investere i inntil tre skip som kan frakte CO₂ fra ulike fangstanlegg til landanlegget i Øygarden».
Mer om Northern Lights og CO₂-transport og lagring her:
https://northernlightsccs.com/
Bildet er lastet ned fra nettsiden til Equinor; News and Media
Les mer om dette enorme prosjektet på CCSNORWAYS egen nettside.
Norcem i Brevik har vært mye i media høsten 2020 og det ser ut til at bedriften får nødvendige midler til å utvikle karbonfangsten i anlegget. Les mer om dette på deres egen webside.
Langskip
«Langskip» ble lansert av Regjeringen den 21. september 2020. Langskip er et fullskala CO₂-håndteringsprosjekt som skal demonstrere fangst av CO₂ fra industrielle kilder, transport og sikker lagring av CO₂. CO₂-en skal fanges på Norcems sementfabrikk og Oslo Fortum Varmes avfallsforbrenningsanlegg, gjøres flytende og hentes av skip. Deretter skal den fraktes til et mellomlager i Øygarden nordvest for Bergen for så å pumpes gjennom rør ut på sokkelen hvor den skal lagres trygt 2600 meter under havbunnen. I første omgang er det kapasitet til 1,5 mill. tonn CO₂ per år i lageret, mens røret fra landanlegget ut til reservoaret er dimensjonert for 5 mill. tonn. Northern Lights, som har ansvar for transport og lagring i Langskip, har planer om å øke kapasiteten til 5 millioner tonn per år gjennom flere utbyggingsfaser og økende kundegrunnlag.
Norge har gjennom flere tiår og med ulike regjeringer støttet opp under teknologiutvikling, test- og pilotprosjekt og fremhevet CO2-fangst og -lagring som et viktig virkemiddel internasjonalt.
Northern Lights, har ansvar for transport og lagring i Langskip.
«Langskip» for CO2 prosessen har hentet sin inspirasjon fra vikingskipene, her en detalj fra replikaen av Osebergskipet. Foto; e-base.no
Det ble så i 2013 satt i gang en ambisjon om et fullskala CCS-prosjekt som kan stimulere utviklingen av CCS internasjonalt og Regjeringen la frem en strategi for CO2-håndtering i Statsbudsjettet for 2015. Industriaktørene har gjennom flere år systematisk modnet fram prosjektet. Det har blitt gjennomført en idestudie, mulighetsstudie, konseptstudier, ekstern kvalitetssikring og forprosjektering av et fullskala CO2-håndteringsprosjekt som har fått navnet Langskip.
Teksten over er hentet fra Regjerings nettside, les mer om Langskipsprosessen her.
Litt CO2 historie:
Når det gjelder karbonfangst i større skala har Norge en historie som går tilbake til 2007, da Gassnova ble opprettet.
Norges «månelanding» ble etterhvert en suksess!
I slutten av 2018 la FNs klimapanel frem en ny rapport om hvordan verden kan begrense den globale oppvarmingen til halvannen grad. Sett med norske øyne er det særlig én løsning som vekker oppsikt, nemlig ulike teknologier for fangst og lagring av CO2, omtalt som CCS, carbon capture and storage på engelsk.
Klimapanelets rapport fra 2018 om 1,5-grader mål sier nettopp hvor viktig det er å få til karbonfangst og -lagring. Norges «månelanding» er blitt en suksess!
Norge har i mange år jobbet med CO2-fangst. Ikke minst tidligere statsminister Jens Stoltenberg skapte store forventninger med sitt såkalte månelandingsprosjekt på Mongstad i 2009. Prosjektet resulterte aldri i storskala rensing fra raffineriet og gasskraftverket som forutsatt, men i et teknologisenter som nå sorterer under Gassnova. Likevel jobber dagens regjering (2020) med et nytt fullskalaprosjekt, nå med utgangspunkt i CO2-utslipp fra Norcem i Brevik og Fortum Oslo Varmeanlegget på Klemetsrud. CO2-en skal fraktes i skip til et mellomlager på Vestlandet og injiseres i et reservoar i Nordsjøen. Norcem og Fortum jobber med hvert sitt forprosjekt, og Equinor utreder transport og lagring.
Planen er investeringsbesluttet i 2020 eller 2021, med oppstart i 2023–2024. Prosjektet vil avhenge av store offentlige subsidier. En tidligere studie antydet 10–20 milliarder kroner i investeringskostnader, og noen hundre millioner kroner i årlige driftskostnader.
Et svar på til FNs klimapanel.
Fullskalaprosjektet er rigget som en infrastruktursatsing resten av Europa kan sende sin CO2 til. Norge er det eneste landet som har tenkt på dette som infrastrukturinvestering. Det er derfor det legger opp til CO2-transport med skip, med mellomlagring og en rørledning ut i Nordsjøen.
Dagens Næringsliv dekket den politiske ordskiftet i høringen i Stortinget om»Norges Månelanding» i 2014. Dette er interessant lesning i ettertid.
Gassnova
Gassnova ble opprettet som et statsforetak i 2007. Foretaket skal bidra til å fremskaffe løsninger som gjør at teknologi for fangst og lagring av CO2 tas i bruk og blir et effektivt klimatiltak. For eksempel har Gassnova det overordnede ansvaret for CLIMIT, som er det nasjonale programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering.
Kilde; snl.no
Fra Gassnovas egen nettside;
Statsforetaket Gassnova skal bidra til å fremskaffe løsninger som gjør at teknologi for fangst og lagring av CO2 tas i bruk og blir et effektivt klimatiltak.
Karbonfangst og -lagring kan spille en viktig rolle i å stoppe klimaendringene. CCS kan forhindre at store mengder CO2 kommer inn i atmosfæren ved store industrielle punktkilder som for eksempel sementanlegg og avfallsanlegg, og hvis drivstoffet er biogent, kan CCS faktisk bidra til å redusere CO2 i atmosfæren. Ren hydrogen kan fremstilles ved dampreformering av naturgass og ved lagring av biproduktet CO2. Vi står overfor en enorm utfordring med å oppfylle klimamålsettingene. Uten CCS, vil denne utfordringen bli uendelig mye større.
«CCS vil være avgjørende for å levere de dype utslippsreduksjonene som trengs på tvers av kraft basert på fossilt brensel og mange industrielle bruksområder, samtidig som det gir mulighet for negative utslipp»
(IEA-rapport, «Fem løsninger for å utløse potensialet for CCS-investeringer).
Utbredelse av CCS-teknologi i stor skala kan øke muligheten for å nå klimamålene. Internasjonal forskning støtter dette synspunktet i økende grad, og mange nylige rapporter peker på viktigheten av CCS for å oppnå klimamålsettingen.
Vi står overfor en enorm utfordring med å oppfylle klimamålsettingene. Uten CCS, vil denne utfordringen bli uendelig mye større.
Kilde; Gassnovas nettside; https://gassnova.no/gassnovas-samfunnsoppdrag
Teknologisenteret på Mongstad (Technology Centre Mongstad – TCM) tester ulike metoder for fangst og rensing av CO2 fra oljeraffineriet og varmekraftverket som er i drift på Mongstad. Senteret åpnet i mai 2012, og var da verdens største anlegg for testing og utvikling av teknologier for CO2-fangst. Tekst og bilde; snl.no
CCS, karbonfangst og lagring er spesielt viktig i avfallsforbrenning og sement-industrien
Fortum Oslo Varme-anlegget på Klemetsrud imponerte EUs klimatopp
Aftenposten 6. september 2019. Av Ole Mathismoen
– I går var EUs klima- og energikommissær Miguel Arian Cañete på besøk på avfallsanlegget hos Fortum Oslo Varme på Klemetsrud utenfor Oslo. Der driftes et pilotanlegg, og klimatoppen var svært fornøyd med det han så:
– Det er fantastisk å se at det fungerer. De fanger mer enn 90 prosent av utslippene. Både i Norge og Europa må det bygges store fullskala anlegg for at vi skal ha den minste mulighet til å nå Parisavtalens mål om å stanse oppvarmingen under 2 grader.
For å nå målet om å bli karbonnøytrale innen 2050, må CO2 fra industrien fanges – og den må lagres under Nordsjøen.
– Det er umulig, helt utenkelig å klare dette uten at CO2 fra industrien fanges og lagres, sa EUs klima- og energikommissær på en konferanse om CO2-fangst i Oslo i går.
Bellona er sammen med Gassnova en viktig aktør når det gjelder CCS, karbonfangst og lagring
Reduserer med 28%
Det internasjonale energibyrå (IEA) estimerer at man kan redusere verdens klimagass-utslipp med opp til 28 prosent med bruk av CCS teknologien.
Bellona fokuserer mye av sitt CCS-arbeid i sitt Bellona Environmental CCS Team (BEST), som arbeider aktivt i den europeiske teknologiplattformen for CCS (ZEP).
Bellonas seniorrådgiver, Olav Øye, sier i et innlegg på Bellonas webside den 2. september 2019 om CO2 lagring:
«CO2-lagring krever felles infrastruktur. Fornybar strøm vil bidra til å elektrifisere store deler av transportsektoren. Men for industrier som stål, sement og kjemikalier er utslippene i dag vanskelig eller umulig å fjerne med fornybar energi.
Avfallshåndtering er i samme situasjon. CO2-utslipp fra avfallsforbrenning er blant de største enkeltutslippene til svært mange byer. Målet om nullutslipp fra disse sektorene krever karbonfangst og -lagring (CCS).
Dette krever infrastruktur: Nettverk av mellomlagringstanker, rørledninger, skip og permanent CO2-lager i dype geologiske formasjoner. Her er europeisk samarbeid nøkkelen. Havner som Rotterdam og Antwerpen har planer om CO2-nettverk som industribedrifter i andre regioner og land kan kople seg til. CO2-skip kan levere til for eksempel Norge, som planlegger CO2-lager offshore».
Les hele artikkelen på Bellons nettside
KILDE: Bellona.no – Nyheter – CO2-fangst og -lagring.
Zero skriver om Fortum i Oslo og Norcem i Brevik
CO2-fangst fra energigjenvinning av avfall
Eier: Fortum Oslo Varme, som eies av Oslo kommune og Fortum.
Utslippskutt: Opptil 400.000 tonn CO2 i året (90 prosent fangstgrad). Karbonnegativt prosjekt, hvor 60 prosent er biologisk andel i restavfallet.
Teknologi: Shells aminteknologi.
Transport: Utslippsfrie vogntog til havn, skip til lager
Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud brenner rundt 350.000 tonn rest- og næringsavfall fra inn- og utland i året, som gir et ikke-kvotepliktig utslipp på rundt 350.000 tonn CO2 årlig. Varmen fra forbrenningen brukes til elektrisitet, fjernvarme og kjøling til bygninger i Oslo.
Ved innføring av et europeisk deponeringsforbud er målet at 65 prosent av avfallet blir resirkulert innen 2030. Energigjenvinning av restavfall som ikke kan eller bør materialgjenvinnes, reduserer klimagassutslipp med tre til fire ganger sammenlignet med deponering av tilsvarende avfall (Mepex, 2012). Det øvrige, ikke-resirkulerbare avfallet kan forbrennes og gjenvinnes til energi. Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud vil være det første avfallsforbrenningsanlegget med CO2-fangst i verden.
CO2-fangst fra sementproduksjon
Eier: Heidelberg Cement. Partnere er Norcem, HeidelbergCement and ECRA (European Cement Research Academy)
Utslippskutt: 400.000 tonn CO2 i året (50 prosent fangstgrad)
Teknologi: Akers aminteknologi
Transport: Skip til lager
Norcem i Brevik har et utslipp på 800.000 tonn CO2 som inngår i EUs kvotesystem. Produksjon av sement fra anlegget er på rundt 1,2 millioner tonn årlig hvor utslippene er i overkant av 600 kg CO2 per tonn sement. Dette er lavere enn verdensgjennomsnittet grunnet bruk av biomasse i produksjonen og innblanding av flyveaske i sementen. Rundt to tredeler av utslippene stammer fra dekarboniseringen av kalkstein (CaCO3 til CaO), mens den siste tredelen kommer fra forbrenning av fossilt brensel til prosessvarme (Norcem, 2019). Renseanlegget på Norcem i Brevik kan bli verdens første sementfabrikk med fullskala CO2-fangst. Sementproduksjon er godt egnet for CO2-fangst; den har en høy konsentrasjon av CO2 og har overskuddsvarme som kan brukes i fangstprosessen.
Zero sier på sidene om CCS/Breivik at kostnadene er beskjedne.
NRK skriver om Brevikprosjektet 17. januar 2020 v/journalist Randi Berdal Hagen:
Kan kutte like store utslepp som frå heile Oslos bilpark!
«Sementfabrikken Norcem i Brevik vil bygge verdas fyrste anlegg for å fange CO₂ frå sementindustrien.
Denne industrien står for om lag seks prosent av dei samla CO₂-utsleppa i verda.
Løysinga som Norcem er i ferd med å utvikle kan dermed vere ei viktig brikke i spelet for nå dei globale måla om å redusere klimagassutslepp.
Teknologien kan nemleg overførast til sementfabrikkar i heile verda.
Med ny teknologi skal ein kunne hente ut CO₂ frå røyken frå fabrikkpipene. Deretter skal den flytande gassen fraktast ut i Nordsjøen og lagrast under havbotnen til evig tid.
Prislappen på heile prosjektet er på mellom 11 og 12 milliardar kroner».
Fra Norcems nettside om seg selv:
Norcem Brevik har en årsproduksjon på omlag 1,2 millioner tonn sement og har ca 180 ansatte. Fabrikken ligger i Brevik i Porsgrunn kommune i Telemark.
Norcem Brevik er blant de ledende sementfabrikker i Europa på bruk av alternative brensler. De alternative brenslene er basert på avfall fra husholdninger og industri, samt brensel basert på farlig avfall. Bruk av alternative brensler gir stor samfunnsnytte ved at energien gjenvinnes, samtidig som skadelige stoffer destrueres i den høye temperaturen. Askerester inngår som en naturlig del av sementproduktene.
Norcem Brevik het fram til 1968 Dalen Portland Cementfabrik AS, og fabrikken ble startet opp i 1916