Generelt om:
Kjernekraft
Kjernekraft har ikke vært påtrengende med i klimadebattene i Norge, selv om vi faktisk var tidlig ute med å legge til rette for framtidig bruk. I snl.no står det at Institutt for atomenergi, nå Institutt for energiteknikk (IFE), ble opprettet i 1948. Totalt har Institutt for energiteknikk i samarbeid med norsk industri planlagt, bygd og drevet 4 forskningsreaktorer; JEEP 1, 1951 – 1966, Halden-reaktoren, 1958 – 2018, NORA, 1961 – 1968 og JEEP II, 1967 – 2019.
Stortinget ga klarsignal for planlegging av kjernekraft i 1969, og det ble senere debattert i flere omganger, men det ble aldri noe kjernekraftverk i Norge utover forskningsreaktorene. Folk flest var negative til kjernekraft.
I de siste årene ser det imidlertid ut som stemningen har snudd til å være mer positiv innstillt til denne formen for energi.
Norstat har spurt i overkant av 1.000 nordmenn om deres holdning til kjernekraft på oppdrag fra foreningen. Resultatene viser et markant skille mellom folk over og under 40 år, melder Bergens Tidende. Hele 47,1 prosent av de spurte under 40 år er «veldig enig» eller «enig» i at Norge selv bør satse på kjernekraft for å bidra til å løse klimakrisen. Bare 20 prosent av de over 40 år deler oppfatningen. Menn er også langt mer positive til kjernekraft i energimiksen enn kvinneer. Kilde; TU og Bergens Tidende.
Bildet er tatt av Verena Schiffers fra Pixabay.
Løpende nyheter:
Inviterer Norge til å utvikle atomkraft – skal bli Europas nye industri
EU inviterer myndigheter, selskaper og forskningsinstitutter til dugnad for å sørge for at Europa innen 2030 har små modulære atomkraftverk.
tu.no/15 februar 2024. Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.
Private og offentlige selskaper og institusjoner i 40 europeiske land har frist til 12. april med å melde seg på for kvalifisering til «European Industrial SMR Alliance» for små modulære atomkraftverk (SMR). Dette ifølge en omfattende utlysning som EU-kommisjonen la frem nylig. Les mer her.
Mener thorium kan fikse energikrisen:
– Galskap å ikke satse på kjernekraft
Norge har den tredje største forekomsten av thorium i verden og kan i teorien erstatte all norsk energiproduksjon i 2000 år. – Vi må ta kjernekraftdebatten nå, mener professor.
– Vi kommer aldri å klare det grønne skifte uten kjernekraft. Det sier professor ved NTNU, Jan Emblemsvåg.
Han mener at vi nå må diskutere den grønne omstillingen, og tørre å ta en reell diskusjon om kjernekraft i Norge.
– Vi må få vekk fra all synsingen. Skal vi nå Norges klimamål må vi diskutere kjernekraft, så enkelt er det, sier Emblemsvåg.
Konkret tenker professoren på saltsmeltereaktorer basert på grunnstoffet thorium.
Norge har den tredje største forekomsten av thorium i verden og kan i teorien erstatte all norsk energiproduksjon i 2000 år.
Ikke alle er enige, les hele artikkelen på NRK fra 20.september 2022: her.
10 EU-land krever at atomkraft blir en del av løsningen på klimakrisen
Dette skriver energiogklima.no i deres ukentlige nyhetsbrev, her fra uke 41. 2021 – For å løse klimakrisen og møte de stadig økende energiprisene må atomkraft inkluderes i planene for den europeiske kraftsektoren. Det uttaler finansministrene og energiministrene i de ti EU-landene Finland, Frankrike, Polen, Kroatia, Tsjekkia, Ungarn, Romania, Slovakia og Slovenia i et felles skriv. Les mer fra energiogklima (skroll litt ned på siden) her.
For å løse klimakrisen og møte de stadig økende energiprisene må atomkraft inkluderes i planene for den europeiske kraftsektoren. Det uttaler finansministrene og energiministrene i de ti EU-landene Finland, Frankrike, Polen, Kroatia, Tsjekkia, Ungarn, Romania, Slovakia og Slovenia i et felles skriv. De ti krever nå at atomkraft blir inkludert i den europeiske taksonomien innen utgangen av 2021. EUs nye klassifiseringssystem – taksonomien – skal definere hva som kan kalles en bærekraftig aktivitet. Men det er stor uenighet i EU om atomkraft kan kalles nettopp bærekraftig. Flere land, med Tyskland i spissen, er sterkt imot og argumenterer med utfordringer knyttet til sikkerhet og radioaktivt avfall. Europakommisjonens vitenskapelige organ, Joint Research Center, er konsultert. Analysene har ikke avslørt noen vitenskapelige bevis på at kjernekraft gjør mer skade på menneskers helse eller miljøet enn andre måter å produsere el på, heter det i en artikkel på Euractiv. Klikk på lenken og les mer. (Bruker du Chrome som browser kan man klikke på oversettelses funksjonen og les rtikkelen på Norsk.
Verdens land vil ha nullutslipp i 2050
De siste årene er det imidlertid kjernekraft kommet kommet opp i mediabildet igjen og kompetente forskere har begynt å diskutere emnet.
26. september 2019 skrev Jonny Hesthammer PhD, tidligere geologi- og geofysikkprofessor ved Universitetet i Bergen, CEO M Vest Energy og Sunniva Rose kjernefysiker, blogger og foredragsholder, en kronikk med tittelen: Verdens land vil ha nullutslipp i 2050. Er det i det hele tatt mulig?
«Vi når målet langt raskere om våre politikere forholder seg til fakta heller enn sterke meninger omkring enkle løsninger på et ufattelig sammensatt problem» sa de innledningsvis. De peker på et av klimadiskusjonens store paradoks; FNs bærekraftsmål stadfester at all ekstrem fattigdom skal fjernes og relativ fattigdom skal halveres innen 2030, samme år som CO₂-utslippene skal være halvert. Hvordan løser vi dette?
FN bruker store resurser og mange forskere på å løse dette og har foreslått hele 89 mulige veier, pathways, til klimamålet på 2, helst 1,5 grader varmere global temperatur.
Hesthammer og Rose mener det mest solide underlaget for å ta gode beslutninger finnes sannsynligvis i 1,5-gradersrapporten som FNs Klimapanel publiserte i 2018. I denne har 91 forskere fra 40 land gått igjennom over 6000 vitenskapelige publikasjoner for å identifisere hva som faktisk må til for å nå 1,5-gradersmålet.
«Spennet i scenariene viser at verdens totale energitilførsel (primærenergi) i 2050 vil måtte være mellom 80.000 og 280.000 TWh og kommer fra tre hovedkilder:
Fornybar utgjør et sted mellom 28-88 prosent.
Kjernekraft utgjør 0,4-14 prosent.
Fossil energi, hovedsakelig med karbonlagring, utgjør 8-61 prosent – altså ikke null, som mange tror.
Det er svært sannsynlig at den endelige energimiksen i 2050 ligger innenfor disse intervallene om vi skulle klare å nå klimamålet», sier de.
Kilde; Aftenposten 26.09.2019
Ny generasjon kjernekraft
Mini-kjernekraftverk i Sverige
e-base.no er dedikert til å søke mest mulig fakta om klimakrisen og ta vare på miljøet. Med økende energipriser og behovet for bærekraftig energi, er det på tide å vurdere atomkraft som en del av løsningen. I april 2021 skrev Jan M. Moberg, ansvarlig redaktør i TU, Tekniks Ukeblad, en kronikk med tittelen; Kjernekraft må bli en del av løsningen. Verden skal halvere klimautslippene innen 2030, og vi kan neppe oppnå det uten en offensiv satsing på kjernekraft. La oss lytte til ekspertene og ta i bruk denne potensielle ressursen for en bærekraftig fremtid. Kilde: Teknisk Ukeblad
16. februar 2021 skrev NRK v/journalist Øysten Heggen om forsøk med mini-kjernekraftverk i Sverige.
– I løpet av 15 år skal kraftverkene være ferdig utviklet. Det tror Janne Wallenius som er professor i reaktorfysikk ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm, skrev han.
Kilde; NRK
Vi kan ikke ha et grønt skifte uten kjernekraft
– Vi kan ikke ha et grønt skifte uten kjernekraft, askriver Jonny Hesthammer tidligere geologi- og geofysikkprofessor, administrerende direktør i M Vest Energy og Sunniva Rose, kjernefysiker, blogger og foredragsholder i Aftenposten 24. februar 2021.
I kronikken viser de til Bill Gates nye bok; How to avoid a climate disaster, hvor han er krystallklar på at nullutslipp i tide uten kjernekraft. For å komme i mål med Klimapanelets 1,5 graderrapport må mengden av kjernekraft mamngedobbles, sier de.
Kronikken kan leses i sin helhet i Aftenpostens arkiv: Les mer
Kilde; Aftenposten 24. februar 2021.
– Hver tredje vil at Norge skal satse på kjernekraft
7. juni skriver journalist i Aftenposten, Magnus Kallelid; – De som husker Tsjernobyl er skeptiske, mens mange unge vil ha det. Nå peker internasjonale rapporter på kjernekraft som fremtiden.
Han peker på at Norge har lagt ned sine kjernereaktorer, mens «Bill Gates og FN peker på kjernekraft». Bill Gates vil nå bygge et atomkraftverk i et gammelt kullkraftverk. Prislappen er estimert til å koste, ca 1 milliard dollar, som er ca 8 milliarder norske kroner.
Kallelid tar for seg store deler av atomhistorien i Norge og refererer også til uttalelser fra kjernefysiker Sunniva Rose, som er en aktiv debattant for kjernekraft. Les hele artikkelen her.
Kilde; Aftenposten 7. juni 2021