Hva er hydrogen? snl.no sier; Hydrogen er grunnstoffet som har atomnummer 1 i periodesystemet.  Frem til cirka 1960 ble det kalt vannstoff. Hydrogenatomet er det enkleste av alle atomer. Et nøytralt hydrogenatom inneholder bare ett elektron, og atomkjernen inneholder bare ett proton.

Hva er egentlig grått, grønt, blått og turkis hydrogen ?

Grått, grønt, blått og turkis hydrogen.  Det hersker mye forvirring rundt de ulike fargene hydrogen blir gitt men det blir forklart ganske greit av Sintef som vi gjengir deler av her; 

Grått hydrogen:  Omtrent 96 prosent av alt hydrogen vi produserer i dag er såkalt grått hydrogen, og kommer fra kull, olje eller naturgass. Problemet med grått hydrogen er at prosessen for å produsere det gir store utslipp. All CO2 fra de fossile brenslene vi bruker til å produsere hydrogenet slippes nemlig ut – enten det kommer fra kull, olje eller gass.

Grønt hydrogen: Om lag fire prosent av hydrogenet vi bruker i dag er såkalt grønt hydrogen. Andelen er økende. I Norge er og har vi vært spesielt flinke til å produsere dette. Det lages fra elektrisitet og da fortrinnsvis fra fornybar kraft. Elektrolyse er brukt i over 100 år til å produsere hydrogen, fra vann og elektrisitet.

Blått hydrogen: Produksjon av blått hydrogen tar i likhet med grå hydrogen i bruk kull, olje eller naturgass, men på en måte som i prinsippet ikke fører til utslipp. Det betyr at man i prosessen hvor naturgass reagerer med eksempelvis damp og oksygen skiller ut CO2-gassen som produseres. Gjennom noen kjemiske prosesser står man da igjen med hydrogen og CO2 hver for seg. Hydrogenet kan man da bruke på samme måte som grønt eller grått hydrogen, men man må sikre at CO2-en blir transportert og returnert til der den kom fra. I Norge betyr det under havbunnen på kontinentalsokkelen. Ved å skille ut CO2, transportere og lagre denne, står man derfor igjen med rent hydrogen.

Turkis hydrogen:  Hydrogen finnes også i «shades of blue». Turkis hydrogen er et relativt nytt begrep. I stedet for å skille ut karbonet i naturgass som CO2, så pyrolyserer man naturgassen slik at karbonet blir til faststoff. Faststoffet kalles «carbon black» og er en ingrediens som kan brukes i industrielle prosesser. Per i dag er den største brukeren av carbon black bildekk, hvor det tilsettes for å øke bestandighet og styrke. Det vil imidlertid fort produseres mer enn nok carbon black dersom man skal produsere hydrogen i stor skala på denne måten. Dagens marked vil oversvømmes om man bruker en prosent av Norges eksport av naturgass i slike prosesser. Men man kan tenke seg å grave ned eller deponere carbon black i undergrunnen. Derav tar man bort utslippet til atmosfæren slik det er fra grått hydrogen. Prosessen er ikke særlig termodynamisk gunstig, men byr på et alternativ til CO2-lagring.  Les mer fra Sintef sin nettside her.

wikipedia.no; Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1. Ved standard temperatur og trykk er den en fargeløs, luktfri, ikke-metallisk, enverdig, særdeles brennbar to-atomig gass (H₂). Les mer på Wikipedia.

På denne nettsiden er det mye og god informasjon om dette drivstoffet som er en av de viktige løsningene for et nullutslippsamfunnet.

Norsk Hydrogenforum (NHF) ble stiftet i 1996 og er en non-profit organisasjon som skal fremme de miljømessige fordelene ved å anvende hydrogen som energibærer. Hydrogen.no er administrert av Norsk Hydrogenforum, og skal være et sted du kan lese om aktuelle tema og nyheter tilknyttet hydrogen.

På Norsk Hydrogenforum er det en side som heter; Svar på ofte stilte spørsmål og vi har plukket endel for å få en oversikt, men denne siden må leses i sin helhet på Norsk Hydrogenforum, klikk her. 

Hvor mye energi er det i hydrogen sammenliknet med andre drivstoff?
Energiinnholdet i 1 kg hydrogen er ekvivalent til ca. 2,8 kg bensin eller diesel.

Hvor mye energi trengs for å produsere hydrogen?
Det kreves ca. 50 kWh for å produsere 1 kg hydrogen. Med 1 kg hydrogen på tanken vil en brenselcellebil typisk kunne kjøre 10 mil.

Hvordan produseres hydrogen?
Det finnes ulike metoder for produksjon av hydrogen. De mest aktuelle metodene er spalting av vann ved vannelektrolyse og reformering av naturgass/biogass.

Dette er bare et lite utsnitt av mange spørsmål og svar, besøk siden her.

Giganter satser på norsk hydrogen-teknologi

Innen to år skal det norske hydrogenselskapet Hystar starte produksjon av et apparat som er nødvendig for å skille ut hydrogen fra vann.
Dette skriver  Arnfinn Mauren  i E24 12. januar 2023.  Videre skriver han;
– Vi tror Hystars unike teknologi har et betydelig potensial, sier Toshihiro Hayashi i en pressemelding.  Han er direktør i avdelingen for mineralressurser i den japanske giganten Mitsubishi Corporation, en av investorene i det vel to år gamle norske selskapet.
Teknologien det er snakk om, heter elektrolysør. Det er et apparat verden trenger flere av dersom det skal produseres nok hydrogen til bruk som drivstoff for blant annet skip og annen tungtransport.  – Men det store markedet finner vi innen industriell anvendelse, i forbindelse med produksjon av ammoniakk og stål, sier direktør Fredrik Mowill i Hystar.  Les mer på E24 her. 

Vil bygge opp omfattende produksjon av hydrogen i Norge og sende til Tyskland

tu.no/5. jan. 2023/

Equinor og det tyske energiselskapet RWE sier de skal samarbeide om å erstatte kullkraftverk med gasskraftverk som på sikt skal drives av hydrogen. Selskapene skal bygge opp en omfattende produksjon av hydrogen i Norge, skriver Equinor i en pressemelding.
Gassen skal etter planen eksporteres til Tyskland gjennom en ny rørledning.

Planen omfatter disse elementene:

• Bygging av nye gasskraftverk som skal erstatte kullkraftverk. Equinor og RWE skal eie disse gasskraftverkene sammen, og i første omgang skal de forsynes med naturgass (det vil si fossil gass). Naturgassen skal etter planen gradvis erstattes med hydrogen.
• Bygging av anlegg for å produsere hydrogen i Norge. Gassen skal produseres ved hjelp av naturgass, men med CO2-rensing.
• Eksport av hydrogen gjennom en rørledning til Tyskland.
• Felles utvikling av vindparker, hvor energien skal brukes til produksjon av hydrogen i framtiden.

  Gasskraftverk i 2028–2029
  Næringsminister Jan Christian Vestre anslår at anleggene vil bli satt i drift mot slutten av 2020-tallet.  – Gasskraftverkene som er klare for hydrogen, kan være oppe og gå i 28–29. Så er det satt i gang en avtale mellom Norge og Tyskland om en stegvis utvikling av en rørledning som kan være på plass rundt 2030, sier Vestre.

  Oljepolitikken står ved lag
  Norge skal fortsatt skal være en olje- og gassnasjon, selv om det i tillegg blir satset på hydrogen, understreker olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding. Norge skal fortsatt være en pålitelig leverandør av olje og gass til Europa, sier han.
  – Samtidig arbeider vi med å videreutvikle vår rolle som energinasjon, blant annet gjennom å dekarbonisere gass ved hjelp av hydrogenproduksjon og fangst og lagring av CO2.

  – Fantastisk nyhet
  Miljøpolitisk talsperson i Høyre Nikolai Astrup er svært glad for disse planene og mener det var forrige regjering som la grunnlaget.
  – Dette er en fantastisk nyhet for klimaet, energiomstillingen og norsk industri. Avtalen bygger på arbeidet Solberg-regjeringen gjorde gjennom fangst- og lagringsprosjektene Langskip og Northern Lights, og veikartet for hydrogen som tidligere olje- og energiminister Tina Bru la fram i Energimeldingen i 2020, sier han.

  Les mer fra Equinor sin nettside:  https://www.equinor.com/no/nyheter/20230105-equinor-rwe-samarbeid

Statsråd Ola Borten Moe sier satsingen er som å sende kraft «rett i dass». 

I forbindelse med lanseringen av samarbeid mellom Nel og Statkraft om å produsere grønn hydrogen kom det kritikk fra statsråd Ola Borten Moe som beskylder sin egen regjeringen for å sende kraft «rett i dass».

Aftenposten skriver om uttalelsen den 10. januar 2023: – Om Statkraft sammen med NEL lykkes med å etablere 2 GW elektrolyse av hydrogen i Norge tilsvarer det en energimengde på ca. 17,5 TWh, eller om lag 12–13 prosent av all kraftproduksjon i Norge. Med 75 prosent energitap er det 14 TWh, eller 10 prosent av all norsk kraftproduksjon rett i dass. Det er etter mitt skjønn lysår unna å være forsvarlig eller fornuftig, skrev Borten Moe.

Aasland: – Glimrende løsning
Olje- og energiministeren sier seg altså ikke enig.  – Når det installeres vindkraft rundt omkring i Norge eller i Europa, så trenger vi å lagre den når vi ikke trenger å bruke den direkte. Da er hydrogen en glimrende løsning for det, sier Aasland.

Også Norsk Hydrogenforum møter utspillet til Borten Moe «med stor undring».  – Borten Moes tall og påstander fremstår som misvisende og lite nyanserte, sier generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen til NTB.

– I omstillingen til et fornybart energisystem vil både blått og grønt hydrogen spille en nøkkelrolle. Det internasjonale energibyrået (IEA) konkluderer med at bruk av hydrogen, som et supplement til elektrisitet, gir økt fleksibilitet i energisystemet. Dette er og blir spesielt viktig når andelen fornybare energikilder som sol og vind øker, sier hun.

– Grove faktafeil fra Ola Borten Moe

– Dette er ekstremt upresist og rett og slett lavmål av en tidligere olje- og energiminister, skriver energiingeniør Ask Ibsen Lindal.

– Det er riktig at konverteringsprosessene for hydrogen er forbundet med energitap, men det er direkte feil at energitapene ved elektrolyse er på 50 prosent. Med alkalisk vannelektrolyse kan tapene i dag komme under 25 prosent, og ved PEM-elektrolyse eller høytemperatur fastoksid-elektrolyse kan man komme godt under 20 prosent, sier Ask Ibsen Lindal.

Les mer på tu.no, her. 

De lager hydrogen «i en smell» og fanger co2 samtidig

«Et norsk forskerteam har klart å framstille hydrogen på en langt mer effektiv måte enn det som gjøres i dag. Teknologien var klar allerede i 2017. Nå har de også bevist at prosessen kan skaleres opp til industriell skala». Dette skriver Gemini.no, 14. juli 2022.  Les mer her.

Norge kan ha 33.000 nye hydrogenarbeids-plasser i 2030

Nå kommer hydrogenarbeidsplassene

– Norge har et potensial for 40.000 nye hydrogenjobber – hvorav ca. 10.000 er knyttet til grønt hydrogen og anslagsvis 30.000 arbeidsplasser rundt blått hydrogen.  Dette sier Norsk Hydrogenforum på nettsiden sin; hydrogen.no den 6. september 2021.  Les mer her

Bygger mega-elektrolysør på nedlagt kullkraftverk

Danskebåten «powered by » hydrogen

Det er ingen ladestasjoner til sjøs. Skal skipsfarten bli miljømessig bærekraftig må det andre former for energi enn batterier,  og hydrogen seiler nå opp som et stadig tydligere alternativ.   Først ut med konkrete planer er den populære Danskebåten.

– Rederiet DFDS planlegger nå å bygge verdens soleklart største hydrogendrevne skip. Det skal settes inn i trafikk mellom Oslo og København i 2027.  Dette skriver Aftenpostn den 9. januar 2021.  

Bildet er en skjermdump fra Aftenpostens artikkel den 9. januar 2021.

Havyard med hydrogenskipskontrakt

Havyards datterselskap Havyard Hydrogen skal utvikle et hydrogendrevet frakteskip

Havyard har jobbet med nullutslippsteknologi for skip med hydrogen og brenselcelle i flere år, blant annet i forbindelse med Kystruteskipene. Her sees framdriftssystem for et skip av kystrutestørrelse med LNG-motorer/tanker, azipull-propeller og H2-tank og brenselceller på ett av de øverste dekkene.

Bilde og tekst er hentet fra Teknisk Ukeblad.

Les mer på Havyard Hydrogen egen side.