Fra fossilt til fornybart

Etter år med ørkenvandring skjedde det noe i 2015 , i alt 195 land ble enige om å prøve å holde oppvarmingen til under 2 grader, helst 1,5. Det var på FN´s klimamøte i Paris.  I 2018 kom rapporten som forplikter FN´s medlemsland til å redusere utslippene. Det er enormt mange punkter i avtalen, men spesielt to er viktig;  Landene skal bli bedre til å samarbeide om klimatilpasning, og dele på kunnskap og erfaringer. De fattigste landene skal få hjelp til god og effektiv klimatilpasning.

Vi vil ha ren luft, rent hav og ren natur.  Da må verden skifte ut fossil energi når vi skal lage strøm.  I Norge er det nærmere 100% fornybar energi som brukes til å produsere strøm. Globalt er situasjonen en helt annen, men utviklingen er god, og i økende grad lages strømmen fra fornybart. Foto; e-base.no

Det som skjedde i Paris 2015 var et vendepunkt for klimasatsingen over hele verden.  Foto e-base.no

860 milliarder til klimafinansiering.  NRK publiserte den 7. juli 2021 ;  – I tråd med Parisavtalen skal rike land årlig bidra med over 860 milliarder kroner til klimafinansiering til utviklingsland som får et stadig større energibehov.  30 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra kullkraftverk, og behovet for midler til grønn omstilling er stort og vil øke i årene fremover.
Under pressekonferanse på Bjerknessenteret i Bergen, ble det klart at regjeringen etablerer et nytt klimafond med 10 milliarder kroner over fem år, til formålet.

Mer strøm fra fornybart enn fra fossilt  – Klimaforsker om nye tall for EUs strømproduksjon: – Ferske tall viser at EU i fjor fikk mer strøm fra fornybare kilder enn fra fossilt brennstoff.  Dette sto å lese på NRK sin nettside i februar 2021, skrevet av journalist Kristian Elster.
– Det er verdt å feire. EU har jobbet lenge for dette, sier Elin Lerum Boasson.  Hun er førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiO og har skrevet flere bøker og artikler om klima- og energipolitikk i EU og Norge.
Bruken av kull, som står for mest utslipp av CO₂, falt med 20 prosent i fjor og er nå halvparten av hva det var i 2015. Faktisk sto sol- og vindkraft for mer strøm enn kull i fjor. Utviklingen har ført til at strømmen i Europa er 29 prosent renere enn den var i 2015.  NRK, 3.febr. 2021.

– Aldri før er det brukt mer penger på det grønne skiftet

Dette sto i nettavisen til energiogklima.no i uke 3 i 2021. 

Analysebyrået BloombergNEF offentliggjorde rapporten «Energy Transition Investment Trends», hvor de registrerer alle investeringer innen fornybar energi, karbonfangst- og lagring, energilagring og elektrifisering av transport og oppvarming.
Tross korona, utgjør de samlede investeringene for første gang over 500 milliarder dollar på ett kalenderår, en økning på ni prosent fra 2019. Det siste tiåret har det vært over en dobling i investeringene”.
I artikkelen går det fram at kreves veldig mye mer for å få bukt med  utslippene.

energiogklima.no, 19. jan. 2021

Notisene over er bare noen av de positive signalene som er kommet og som er formidlet av norske media. Men det er mye mer, desverre blir ikke alt dette formidlet av dags aviser, radio og TV.  I menyen, under Hva skjer er det samlet noe av det som skjer innen fornybar energi, spesielt i Norge, men også i Europa og Verden.  For å følge med på utviklingen må man faktisk  daglig lese gjennom spesialmagasiner som Teknisk Ukeblad, energiogklima.no, forskning.no og flere andre for å få oversikten.  
Se nettadressene her.

Fornybart øker 

I følge International Renewable Energy Agency, irena.org,  utgjorde global fornybar produksjonskapasitet på slutten av 2020 tallet, 2799 GW.  På engelsk heter det; Renewable generation capacity by energy source.

Når det er snakk om produksjonskapasitet på 2799 GW, betyr dette at man ved et gitt tidsrom har en kapasitet på enorme 2799 gigawatt som igjen gir svimlende mengder strøm som årsproduksjon.
Til sammenligning har Norge en produksjonskapasitet på 37 732 MW (37,7GW). Dette gir en årsproduksjon på  153,2TWh, terawatt timer.  I Norge  utgjør vannkraft godt over ca 90 % av årsproduksjonen.

Når vi vet at verden forbruker over 173 000 TWh, inkludert fossil brensel,  da begynner størrelsen på fornybart, 2799 GW,  å telle med på enn annen måte en bare for noen få år siden.  Øker fornybarkapasiteten med 10% eller mer hvert år, ser det jo ut til at fornybart vil dominere energitilgangen om ikke så altfor lenge og iallefall innen 2050.  Men dette er høyst teoretisk.  Å få verden på fornybar energi innen elektrifisering til husstander, og stasjonære anlegg ligger kanskje an til å lykkes, men til transport og samferdsel er det ikke like enklet.  Alle biler, transportmidler og maskiner må byttes ut.

Fornybart i Norge:  Fornybarnæringen omsetter for opptil 170 milliarder kroner årlig og sysselsetter direkte og indirekte over 30.000 ansatte. Næringen er den mest produktive verdiskaperen i norsk fastlandsindustri, målt i omsetning per sysselsatt. Næringen bidrar med opptil 69 milliarder kroner til fellesskapet årlig gjennom skatter, avgifter og utbytte til offentlige eiere. Rundt 90 prosent av kraftproduksjonen og 85 prosent av kraftnettet eies av kommuner, fylker og staten.  Tallene er hentet fra NVE.

Les mer på nettsiden til; energinorge.no

Det er altså store investeringer og øking i fornybar produksjonkapasitet.  Vannkraft utgjorde iflg irena.org  den største andelen av det globale totalt, med en kapasitet på 1211 GW.  Vind- og solenergi utgjorde like store andeler av resten, med kapasiteter på 733 GW og 714 GW henholdsvis. Andre fornybare produkter inkludert 127 GW bioenergi og 14 GW geotermisk, pluss 500 MW av marin energi.
Totalt økte altså den totale kapsiteten med  262 GW, 10.3%.  Solar energi fortsatte å lede kapasitetsutvidelse, med en økning på 127 GW (+ 22%), tett fulgt av vindenergi med 111 GW (+ 18%). Vannkraftkapasitet økt med 20 GW (+ 2%).

Kilde; irena.org  (106)

Netto null i EU innen 2050

– Som overordnet ramme for EUs grønne giv ligger en ny klimalov som skal gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent. Målet er netto null­utslipp innen 2050.
Dette skriver Lars-Henrik Paarup Michelsen, Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima, og Olav A. Øvrebø, redaktør i Energi og Klima. Journalist med erfaring fra bl.a. Mandag Morgen, Netzeitung, Nettavisen og NTB. – EUs klimalov ble endelig vedtatt av EU-parlamentet 24. juni 2021 og medlemslandene i rådet 28. juni.

Les artikkelen i energiogklima her

– Glem 2 grader. Nå handler det om 1,5.

Foto; Fra Regjeringens nettside. Statsminister Erna Solberg med sine medarbeidere følger spent med.

Fra våpenkappløp til klimakappløp
Bordet fanger. Det er et uttrykk som heter «bordet fanger», vi får håpe dette stemmer her, at de som forurenser mest ikke bare blir enige om 1,5 grader, men at det blir et kappløp om å være den mest klimavennelige lederen i verden. For et kappløp!  Kom igjen, løp!

Ny optimisme.  Dette er definitivt andre toner enn det vi har hørt de siste årene, optimisme!  Er det mulig i denne situasjonen, eller er det bare et politisk spill.  Det gjenstår å se, men vi har kikket litt på klimanyhetene den siste tiden og det er mye som skjer.  Nå er det også kommet tall som underbygger at vi faktisk er på vei mot mindre utslipp, mer fornybar energi tas i bruk og fossilt reduserer. 

Nullutslipp i 2050, er det mulig?
I 2019 så det ut som en uløselig oppgave å skulle komme ned i 0 utslipp i løpet av noen ti-år når en vet at det menneskeskapte CO2 utslippet er på nærmere 37 gigatonn årlig, 2019,  og at verden trenger 160.000 TWh energi, hvert år fromover mot 2050! 

Mange veier til målet. Vi snakker i dag om flere viktige tiltak, som vindkraft, solenergi, CSS, CO2 lagring, kjernekraft, mer satsing på bevaring av skog, skogplanting, reparasjon av myrer og mange, mange tiltak som samlet skal få ned utslippet.

Verdt å feire!
NRK 03.02.2021 v/journl. Kristian Elster:  Ferske tall viser at EU i fjor fikk mer strøm fra fornybare kilder enn fra fossilt brennstoff.  
– Det er verdt å feire. EU har jobbet lenge for dette, sier Elin Lerum Boasson.  Hun er førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiO og har skrevet flere bøker og artikler om klima- og energipolitikk i EU og Norge.
En oversikt fra tenketankene Ember og Agora Energiewende viser at 2020 var et tidsskille i strømproduksjonen i Europa.
38 prosent av strømmen i de 27 EU-landene kom i fjor fra fornybare kilder. 37 prosent kom fra fossile brennstoff som kull, olje og gass.

Bruken av kull, som står for mest utslipp av CO₂, falt med 20 prosent i fjor og er nå halvparten av hva det var i 2015.Faktisk stod sol- og vindkraft for mer strøm enn kull i fjor. Utviklingen har ført til at strømmen i Europa er 29 prosent renere enn den var i 2015.  Les hele artikkelen her;

Les mer om det samme emnet på IRENA´s egen nettside her. 

Se utviklingen på de enkelte fornybare områdene

KJERNEKRAFT
Kjernekraft har ikke vært påtrengende med i klima-debattene i Norge, selv om vi faktisk var tidlig ute med å legge til rette for framtidig bruk.
Les mer her

BIODRIVSTOFF
Biodrivstoff er en fellesbetegnelse på drivstoff framstilt av biologisk materiale og kan redusere klimagassutslipp ved å erstatte fossilt drivstoff.  Biodrivstoff er flytende eller gassformig brensel som er fremstilt av biologisk materiale, ofte kalt biomasse. Det er vanlig å skille mellom konvensjonelt og avansert biodrivstoff etter hvilket råstoff som er benyttet, men også etter produksjonsmetode. Les mer her