Klimanyheter fra norske og utenlandske medier :
Nye tider i oljebransjen. Esso Norges drivstoffterminal på Slagentangen i Tønsberg kan bli storprodusent av hydrogen. Raffineriet ble satt i drift i 1961 og stengt i 2021. Nå er det drivstoffterminal, og planene for å gi det nytt liv og utvidet aktivitet er kommet langt og det ser ut til at det gamle oljerafineriet blir en betydelig hydrogenlevrandør. Foto; e-base.no
På denne siden legges det inn nyheter med klimareferanse publisert av norske og utenlandske medier fortløpende. Det legges på fra toppen slik at det siste står øverst i rekken. Endel av modulene har lenker til nettstedet. Nyhetene legges også på de respektive energikategoriene.
Inviterer Norge til å utvikle atomkraft – skal bli Europas nye industri
EU inviterer myndigheter, selskaper og forskningsinstitutter til dugnad for å sørge for at Europa innen 2030 har små modulære atomkraftverk.
tu.no15 februar 2024. Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.
Private og offentlige selskaper og institusjoner i 40 europeiske land har frist til 12. april med å melde seg på for kvalifisering til «European Industrial SMR Alliance» for små modulære atomkraftverk (SMR). Dette ifølge en omfattende utlysning som EU-kommisjonen la frem nylig. Les mer her.
– Et teknologisk gjennombrudd
– Dette er fornuftig bruk av fossil energi og viktig for en rask, grønn omstilling. ZEG H1-anlegget er et teknologisk gjennombrudd og en stor prestasjon. Bellona er stolte over å ha støttet dette initiativet og ZEG i mange år, sa Frederic Hauge 24. oktober, 2023. Les mer her.
Danskene skrur igjen oljekranene, i 2050
NRK v/ Joakim Reigstad Norden-korrespondent/Publisert 2. nov. 2023.
Det er fortsatt stor aktivitet på dansk sokkel. Det letes fortsatt etter olje. Men sanden i timeglasset er i ferd med å renne ut for industrieventyret. Ikke i full fart. Men et sted der ute i fremtiden. Om maksimalt 27 år. Da skal noen pumpe den aller siste dråpe olje opp. Slukke lyset på boreriggen. Og seile til land. Sånn omtrent i hvert fall. Den danske oljeindustrien er nemlig politisk vedtatt avviklet. Innen 2050. Les mer her.
Ny rekord: Sol og vind stod for 14 prosent av verdas el-produksjon i første halvdel av 2023
– Det er berre eit tidsspårsmål før vi vil sjå eit strukturelt fall i utsleppa frå verdas straumproduksjon. Dette sier dagleg leiar i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup i energiogklima.no 5. okt. 2023. Les mer her.
Den første turbinen i Equinors Dogger Bank leverer strøm til nettet.
– Dogger Bank er nå knyttet opp mot strømnettet i Storbritannia og har begynt å eksportere elektrisitet til land, melder Equinor tirsdag morgen. Les mer på tu.no sine nettsider her.
Verdens største flytende havvindpark offisielt åpnet
Vindparken Hywind Tampen ble den 23. august, 2023, åpnet av Kronprins Haakon. Gullfaks og Snorre er de første olje- og gassplattformene i verden som får kraft fra havvind for å kutte CO2-utslipp.
Kronprins Haakon kobler sammen to kabler for å markere den offisielle åpningen av vindparken Hywind Tampen. Til hans venstre, statsminister Jonas Gahr Støre og Equinors fornybardirektør for Norge Siri Espedal Kindem. På andre siden står Equinors konserndirektør for norsk sokkel Kjetil Hove.
Les mer på Equinors nettside her.
(Foto: Ole Jørgen Bratland / Equinor)
Forbereder hydrogen- og ammoniakkfabrikk på Slagentangen
Dette skriver Joachim Seehusen i tu.no den 4. juli 2023. – Første steg er ti millioner tonn hydrogen, så skal det opp til 30 tonn før ammoniakk kommer inn i tredje utviklingstrinn.
Esso Norges drivstoffterminal på Slagentangen i Tønsberg kan bli storprodusent av hydrogen. Endelig beslutning blir tatt neste år, sent i 2026 eller tidlig i 27 skal skip kunne bunkre hydrogen fra Slagentangen. Det er et stykke norsk industrihistorie som nå kan videreføres. Raffineriet ble satt i drift i 1961 og stengt i 2021, kun en uke før det hadde vært i drift i 60 år. Nå er det drivstoffterminal, og planene for å gi det nytt liv og utvidet aktivitet er kommet langt. Les mer på tu.no her.
Fra petroleum til hydrogen framover på Slagentangen. Foto; e-base.no
Dansk energiøy utsatt på ubestemt tid
Dagens konsept blir for dyrt, og den danske regjeringen sender energiøya tilbake til tegnebrettet. Les mer på tu.no si nettside her.
Utsetter Trollvind på ubestemt tid
Equinor utsetter videre utvikling av Trollvind på ubestemt tid I april ble havvindparken Trollvind utsatt. Det skyldes flere årsaker, blant annet at det ikke lenger er kommersielt gjennomførbart, skriver Equinor i en pressemelding.
Manglende tid til å levere etter plan er også en grunn for avgjørelsen. Les mer på NRK´s nettside her.
Konkurransene om norsk havvind
Utsira Nord:
Ca. 15 grupperinger kjemper om få tildelt arealer.
De aller fleste av dem deltar også i konkurransen om Sørlige Nordsjø II.
Tre grupperinger plukkes ut i desember. Disse tre vil de neste par årene konkurrere om statsstøtte, der to av dem til slutt får støtte. Les mer fra Aftenposten her.
Equinor vil bygge havind-fabrikk i Norge
For å få ned kostnadene til bygging av flytende havindturbiner vil Equinor samle produksjonen av slike installasjoner i Gulen i Sogn.
tu.no/16.juni 2023/Thomas Førde
Dette sier leder for Equinors fornybarsatsing i Norge Siri Espedal Kindem – Utsira Nord er et viktig prosjekt for oss, sier hun.
Samtidig bekrefter Equinor og deres partner Vårgrønn at de vil benytte sparbøyer i betong som flytere dersom de blir en av tre foretrukne utbyggere av Utsira Nord. Dermed vil Equinor bygge videre på Hywind-konseptet, som hittil blant annet har ført fram til bygging av 11 betongflytere i Tampen-området i Nordsjøen.
Equinor har inngått en langsiktig samarbeidsavtale med Wergeland Group som foretrukken leverandør av base for fabrikasjon av fundamenter og sammenstilling av turbiner for flytende havvind.
Bildet: Equinor trenger store områder for å lagre de enorme konstruksjonene. Bilde er tatt Ole Jørgen Bratland .
Les mer på Teknisk Ukeblad sin nettside, her.
Rekordår for solkraft globalt i 2022 – En av løsningene som er i rute
tu.no v/Tia Karlsen, 24. mai, 2023.
Mens Kina ledet an med solcelle-installasjoner i fjor, havnet Norge på bunnen av internasjonal rangering. – Sol er nå en «mainstream» energikilde, skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) i rapporten «Snapshot of Global PV Markets». I rapporten, som heter PVPS, solcellepanel power system, sier de innledningsvis;
PV-teknologi er nå plassert nesten overalt, fra hustak til fabrikker, fra biltak til parkeringsplasser, flytende på innsjøer eller stående i alpine miljøer, dekker frukthager og enkelt installert som bakkemonterte systemer i ørkenområder.Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer at solceller vil overgå vannkraft i 2024, naturgass i 2026 og kull i 2027 for produksjon av elektrisitet, med 2 350 GW installert kraft på verdensbasis innen 2027. Les hele rapporten ved å klikke på den røde teksten; rapporten.
2022 ble nemlig et rekordår for produksjon av kraft fra solceller i verden, ifølge IEA-rapporten. – Dette viser at solkraft fortsetter å vokse raskt, og at det er en av få klimaløsninger som faktisk er i rute, sier Erik Stensrud Marstein, forskningsleder ved Institutt for Energiteknikk (IFE). Les mer her.
Regjeringen lyser ut de første havvindområdene
Olje- og energidepartementet lyser nå ut de første konkurransene om prosjektområder til havvind. Ambisjonene er å produsere hele 30 000 MW årlig, noe som er omtrent like mye som hele Norges kraftproduksjon i fjor.
– Å lede Norge gjennom det grønne skiftet, er en av våre viktigste oppgaver som regjering. For å utvikle Norge videre, er svaret på nesten alle spørsmål at vi trenger mer kraft. Derfor er dagen i dag en milepæl, sa statsminister Jonas Gahr Støre.
– Regjeringens ambisjon er å tildele områder for 30 000 MW fra havvind innen 2040, det vil si om lag like mye som hele Norges kraftproduksjon i fjor. Nå går startskuddet, og det er viktig at vi fortsetter å holde tempoet oppe, sa Støre.
Olje- og energidepartementet lyser i dag ut konkurranse om prosjektområder til fornybar energiproduksjon til havs i to områder på norsk kontinentalsokkel: Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
– Nå ser vi frem til mange gode søknader fra aktuelle utbyggere, slik at vi kan tildele prosjektområdene senere i år, sier olje- og energiminister Terje Aasland.
Regjeringen legger opp til at det vil være en ny runde med utlysninger i 2025. – En forutsetning for oss har vært dialog med ulike interessegrupper for å sikre god sameksistens. Norge har gode tradisjoner for å utvikle sokkelen skrittvis, og det gjør vi også når vi skal levere på havvindsatsingen vår, sier Aasland.
Les mer på regjeringens nettside.
Når Hywind Tampen står ferdig vil det være verdens største flytende havvindpark
Her er Equinor egen framstilling av gigantprosjektet Hywind Tampen.
– På Dommersnes industriområde i Vindafjord i Rogaland har det den siste tiden vært hektisk byggeaktivitet for å støpe «11 små troll».
Disse trollene er laget av betong og er slett ikke små – men 107 meter høye fundamenter til de 11 svære vindturbinene. Til sammen skal de utgjøre vindparken Hywind Tampen.
Kallenavnet har de fått etter de gigantiske Troll-plattformene som ble bygget på 90-tallet, og som har hovedrollen i Norges gasshistorie.
– Byggemetoden vi bruker her er den samme som ble brukt på Troll-plattformene. Forhåpentligvis kan disse småtrollene bli like viktige for havvind-utviklingen som Troll har vært for olje og gass. Dette er veldig spennende for oss å være med på, fastslår Roar Vige, teknologileder i Ølen Betong, som står for produksjon og leveranse av ferdigbetong til konstruksjonene.
Se mer her.
Photo; Johnny Engelsvoll, Worldcam. Copyright Equinor.
Store tanker og lite rør skal gi suksess for CO₂-lagring
Aftenposten/Bergens Tidende v/ Roar Valderhaug og Bård Bøe (foto), skriver den 26. mars om det gigantiske prosjektet på Øygarden utenfor Bergen. Her er det laget en terminal hvor CO2 fraktes på spesialskip med store tanker med nedkjølt CO2, som videre skal sendes 10 mil ut i ordsjøen og så 2600 meter ned under havbunnen.
– Selskapet Northern Lights sier seg i rute til å lagre millioner av tonn CO₂ under Nordsjøen fra 2024. Men for at prestisjeprosjektet skal bli suksess, trengs kunder og mangedoblet lagerkapasitet, sier avisen. Se mer her.
Står for 34 prosent av Tysklands klimautslipp
Slik kan et nytt samarbeid fase ut tyskernes bruk av kull
Dette var overskriften i en annonse i E24 fredag 24. mars fra Equinor. En annonse, men like fullt planer som kan bli virkelighet. Det står videre i beskrivelsen;
I flere tiår har Norge vært en av de viktigste leverandørene av energi til Europa. Det gjelder særlig naturgass. På grunn av lavere gasseksport fra Russland til Europa har denne rollen blitt enda viktigere.
– De fleste europeiske land og selskap har satt seg mål om netto null utslipp i 2050, fordi klimaet ikke tåler mye mer CO2 i atmosfæren. Gjennom våre prosjekter kan vi hjelpe både land og selskaper med å nå sine klimamål, sier Grete Tveit, direktør for lavkarbonløsninger i Equinor.
Dette er et av mange kullkraftverk som tilsammen står for 34 prosent av klimautslippene i Tyskland.
Bildet er lastet ned fra innlegget til Equinor i E24.
– Europas første fabrikk for grøn ammoniakk
Journalistene Håvard Nyhus og Bård Siem sier i nrk.no 13. mars 2023 at; «Investorar og politikarar var i dag i Skipavika for å presentere planane for ein ny, grøn ammoniakkfabrikk.
I alt vil den første grøne ammoniakkfabrikken i Europa koste 4 milliardar kroner. Eigarane varsla samtidig planar for ein endå større fabrikk i Korgen i Nordland.
Skipavika Næringspark ligg tvers over fjorden for Mongstad-raffineriet.
Målet er å produsere 100.000 tonn utsleppsfri ammoniakk, som i sin tur skal brukast som drivstoff for å avkarbonisere den norske skipsfarten. Fabrikken skal stå ferdig i 2026.
I dag blir ammoniakk stort sett brukt til gjødselproduksjon, i tillegg til mindre industrielle formål.
– Dette er eit banebrytande grønt industriprosjekt, uttalte dagleg leiar Lars Hellandsjø i Skipavika Næringspark AS ved opninga».Les mer på nrk.no sin nettside her.
Bildet er lastet ned fra SkiGA AS sin nettside; les mer her.
Equinor er med på brasiliansk vindkraftprosjekt
tu.no/7. mars 2023; – Equinor og den brasilianske energigiganten Petrobras har inngått en avtale om å utrede sju havvindprosjekter i Brasil. De sju havvindprosjektene utenfor kysten av Brasil har potensial til å produsere opp mot 14,5 GW, opplyser Equinor i en pressemelding. – Equinor og Petrobras har hatt et vellykket samarbeid gjennom flere år. Vi er glade for å utvide samarbeidet vårt til fornybar og å tilrettelegge for et bredt energitilbud i Brasil, sier konsernsjef Anders Opedal i Equinor.
Petrobras er verdens tredje største oljeselskap og Sør-Amerikas største industrikonsern og Petrobas-sjef Jean Paul Prates sier at avtalen er banebrytende for ren og fornybar energi i Brasil. – Vi skal kombinere vår verdenskjente teknologiske innovasjonskapasitet offshore og vår erfaring fra det brasilianske kraftmarkedet med Equinors ekspertise fra havvindprosjekter i flere land, sier Prates. Han sier at eventuelle kommende investeringer avhenger av inngående analyser for å se om prosjektene er gjennomførbare. Alle tekst er kopiert fra tu.no, les mer her.
Fem selskaper kniver om nytt CO2-lager i Nordsjøen
tu.no 6. mars 2023. — Det er gledelig med den store interessen det er for CO2-lagring på norsk sokkel. Dette sier olje- og energiminister Terje Aasland. Dette er den femte runden med utlysning av areal for CO2-lagring på norsk sokkel, og det er stadig flere selskaper som kjemper om lisens.
Selskapene som har søkt:
-
- Equinor ASA
- Neptune Energy Norge AS
- Storegga Norge AS
- Sval Energi AS
- Wintershall Dea Norge ASA
tu.no skriver videre; Det er mindre enn to måneder siden søknadsfristen gikk ut for den forrige utlysningen av en CO2-lager-lisens. Da var det hele seks selskaper som søkte. Det er frem til nå tildelt fire tillatelser på norsk sokkel, tre i Nordsjøen og en i Barentshavet. Disse er tildelt Northern Lights (Nordsjøen), Equinor (Nordsjøen), Wintershall Dea og CapeOmega Nordsjøen) og Horisont Energi (Barentshavet). Les mer her.
Rapport: Karbonfangst må 30-dobles for å redde et beboelig klima
Forskning.no/onsdag 25. januar 2023. Skal verden unngå mer enn 2 grader oppvarming, må CO2-fangsten 30-dobles de kommende sju årene. Forskerne mener det er vanskelig, men ikke umulig. – Vi henger betydelig etter i å få til karbonfangst. For å nå Paris-målene må vi gjennomføre raske og omfattende utslippskutt. Men vi er også nødt til å utvikle og ekspandere karbonfangst, sier Jan Minx til nyhetsbyrået AP.
Han er en av medforfatterne til den første globale evalueringen av CO2-fangst. Rundt 20 forskere fra Europa og USA synliggjør i rapporten hvor kort vi er kommet med å fange drivhusgassen, og hvor mye som må gjøres på veldig kort tid framover. Les mer på forskning.no, her.
Seks selskaper vil lagre CO2
Sier tu.no 13. januar 2023. De sier de videre; Denne Ekstra-saken kan leses gratis av alle du deler den med.
– Dette er femte runde i Olje- og energidepartementets utlysning av områder som egner seg for å lagre CO2. Området ble utlyst i november 2022 med frist 3. januar.
Da hadde departementet fått søknad fra disse seks:
Aker BP ASA Altera Infrastructure Group, Horisont Energi AS, Neptune Energy Norge AS, OMV (Norge) AS, Wintershall Dea Norway ASA.
Norske myndigheter mener at storskala løsninger for CCS (Carbon Capture and Storage) vil bli påkrevet for å kunne ta hånd om og lagre de enorme volumene av CO2 som i dag slippes ut i atmosfæren fra ulik industri for å nå klimamålene i Parisavtalen fra 2015.
– Jeg er glad for den kommersielle interessen selskaper viser for å få tildelt areal til lagring av CO2 i Norge. Gjennom å legge til rette for lønnsom, storskala CO2-lagring kan Norge bidra både til at Europa når sine utslippsmål og til etablering av en ny næring i Norge. Jeg tar sikte på å ha ferdigbehandlet søknadene slik at areal kan tildeles før sommeren, sier olje- og energiminister Terje Aasland.
OED annonserer samtidig utlysning av enda et område i Nordsjøen for injeksjon og lagring. Søknadsfrist er 22. februar.
Stella Maris
Altera Infrastructure samarbeider med Wintershall DEA og søkt for sitt prosjekt «Havstjerne». Det bygger på Alteras løsning «Stella Maris», som selskapet har jobbet med over flere år. Det innebærer transport, injisering og lagring av inntil 10 millioner tonn CO2 årlig. Les mye mer på tu.no
Grønne investeringer passerte 1000 milliarder dollar i 2022
Dette kunne vi lese på nettsiden til energiogklima.no 27. januar 2023. De sier videre: – 2022 var et rekordår for grønne investeringer. For første gang er investeringene i grønn energi like store som i fossil energiutvinning. Grønne investeringer passerte for første gang 1000 milliarder dollar i 2022. Veksten er kraftig – særlig innen elektrisk transport. Nye tall fra Bloomberg New Energy Finance viser at det samlet ble investert 1100 milliarder dollar i energiomstilling i fjor, opp fra 849 milliarder dollar i 2021. Bloombergs kalkyle for investeringer i fossil energiproduksjon ender også på 1100 milliarder dollar, slik at de grønne investeringene for første gang matcher de svarte i volum.
Omkring halvparten av de totale investeringene ble gjort i Kina (546 milliarder), med EU som nummer to (180 milliarder) og USA på tredje plass (141 milliarder). Les mer på nettsiden her.
Vil bygge opp omfattende produksjon av hydrogen i Norge og sende til Tyskland
tu.no/5. jan. 2023/
Equinor og det tyske energiselskapet RWE sier de skal samarbeide om å erstatte kullkraftverk med gasskraftverk som på sikt skal drives av hydrogen. Selskapene skal bygge opp en omfattende produksjon av hydrogen i Norge, skriver Equinor i en pressemelding.
Gassen skal etter planen eksporteres til Tyskland gjennom en ny rørledning.
Planen omfatter disse elementene:
- Bygging av nye gasskraftverk som skal erstatte kullkraftverk. Equinor og RWE skal eie disse gasskraftverkene sammen, og i første omgang skal de forsynes med naturgass (det vil si fossil gass). Naturgassen skal etter planen gradvis erstattes med hydrogen.
- Bygging av anlegg for å produsere hydrogen i Norge. Gassen skal produseres ved hjelp av naturgass, men med CO2-rensing.
- Eksport av hydrogen gjennom en rørledning til Tyskland.
- Felles utvikling av vindparker, hvor energien skal brukes til produksjon av hydrogen i framtiden.
Gasskraftverk i 2028–2029
Næringsminister Jan Christian Vestre anslår at anleggene vil bli satt i drift mot slutten av 2020-tallet. – Gasskraftverkene som er klare for hydrogen, kan være oppe og gå i 28–29. Så er det satt i gang en avtale mellom Norge og Tyskland om en stegvis utvikling av en rørledning som kan være på plass rundt 2030, sier Vestre.
Oljepolitikken står ved lag
Norge skal fortsatt skal være en olje- og gassnasjon, selv om det i tillegg blir satset på hydrogen, understreker olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding. Norge skal fortsatt være en pålitelig leverandør av olje og gass til Europa, sier han.
– Samtidig arbeider vi med å videreutvikle vår rolle som energinasjon, blant annet gjennom å dekarbonisere gass ved hjelp av hydrogenproduksjon og fangst og lagring av CO2.
– Fantastisk nyhet
Miljøpolitisk talsperson i Høyre Nikolai Astrup er svært glad for disse planene og mener det var forrige regjering som la grunnlaget.
– Dette er en fantastisk nyhet for klimaet, energiomstillingen og norsk industri. Avtalen bygger på arbeidet Solberg-regjeringen gjorde gjennom fangst- og lagringsprosjektene Langskip og Northern Lights, og veikartet for hydrogen som tidligere olje- og energiminister Tina Bru la fram i Energimeldingen i 2020, sier han.
Les mer fra Equinor sin nettside: https://www.equinor.com/no/nyheter/20230105-equinor-rwe-samarbeid
Norges største CO₂-utslipp skal bli historie
Equinor har bestemt seg for å rive gasskraftverket på Melkøya og drive fabrikken med elektrisitet fra nettet. Kritikerne står i kø: Andre strømkunder og reindrifta må ta støyten, mener de. Les mer her.
Historisk gjennombrot i energiforsking
NRK ved; Ingrid Emilie Waaler Journalist Eirin Tjoflot Journalist Aud Darrud Journalist, kom med den historiske nyheten den 13. desember 2022, om gjennombrudd for fusjonskraft for forskere i USA. Les mer her.
Tove Bjørgås, NRK, sa i Dagsnytt atten at dette kan sammenlignes med første gangen en kunne raffinere olje, altså første gang en får til en helt ny ny prosess innen energiproduksjon. Dette er et stort øyeblikk for menneskene.
Fusjonsbilde: PixaBay/Peter Schmidt – Citizen of the World/Planet Eart
Håpet tent for atomkraft uten farlig avfall
Skrev Aftenposten i lederartikkel onsdag den 14. desember.
«Når man lager energi gjennom atomkraft i dag, skjer det gjennom fisjon. Det vil si at man spalter ut atomkjerner. Avfallet er radioaktivt. Fusjon innebærer derimot at man smelter sammen lettere partikler. Avfallet er den ufarlige edelgassen helium. Potensialet er en energikilde med nesten ubegrenset tilfang og ingen utslipp».
1. Hva er fusjon? Og svarer: «Fusjon er et begrep i fysikken som enkelt forklart betyr sammenslåing. Det brukes om prosessen som skjer når to atomer slår seg sammen. Når atomene slår seg sammen, frigjøres det energi. Det er samme prosess som skjer i Sola og som får stjerner til å lyse. I Sola smelter hydrogen sammen og blir til helium». Hvis du er abonnent les mer her.
Fusjon i påraksis vil ta lang tid. Bjørn Samsett var med i Abels tårn 16.desember 2022 og gjorde det helt klart at fusjon ikke ville spille en rolle i vår akutte klimakrise. «Fusjon vil ta tid, og det har vi ikke. Det er sol, vind og kjernkraft som gjelder», sa han.
Vil ha mer energi som ikke krever nett
Aftenposten 3. 12. 2022 v/ Roar Valderhaug
I jakten på fornybar energi vil energiministeren finne ut av potensialet i en nærmest glemt energiform i Norge.
Aftenposten skriver: – Bergvarme eller grunnvarme kan virke å være den glemte formen for fornybar energi i Norge. Både vind, sol og til og med kjernekraft utredes, debatteres og heies på eller protesteres mot. Men bergvarme nevnes så å si aldri i den offentlige debatten. Andre navn for bergvarme er grunnvarme eller geotermisk energi. Sist NVE utredet potensialet i bergvarme var helt tilbake i 2011. Da ble det laget en rapport som anslo potensialet til opp mot 35 terawattimer (TWh) i året i Norge. Det tilsvarer ca. 25 prosent av det totale strømforbruket i Norge i fjor og rundt 70 prosent av mengden strøm som brukes til oppvarming .
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) lovet nylig, på Statnetts høstkonferanse, fortgang i konsesjonsbehandlingene av både vindkraftprosjekter og nye strømnett i Norge. – Hvorfor nevnes aldri bergvarme? Har dere helt glemt den energiformen?
– Nei, den er ikke glemt. Den er egentlig veldig interessant. Vi har nå satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe som ser på barrierer for å investere i lokal energiproduksjon. Fjernvarme og bergvarme vil være det. Jeg synes det er spennende. Jeg utelukker ingen energikilder med unntak av kjernekraft, svarer Aasland.
Det norske selskapet GTML er ett av få i Norge som satser på bergvarme. GTMLs adm. direktør Thor Erik Musæus tror det er flere årsaker til at bergvarme hittil ikke har nådd opp i konkurransen om oppmerksomhet og penger. – Norge har hatt rikelig tilgang til rimelig vannkraft og svært lave strømpriser i svært lang tid. Norske bygg har tradisjonelt vært bygd med direkte strømfyring. Derfor har det vært begrenset fokus på bruk av andre kilder til varme og kjøling, sier Musæus. Les mer på nettsiden til GTML her.
Er du Aftenposten abonnent kan du lese artikkelen her.
Bergvarme
- En brønn som er mellom 150 meter og 2000 meter dyp bores ned i grunnen. Jo lenger ned, jo varmere blir vannet som skal sirkuleres.
- Et senterrør med pumpe plasseres i brønnen.
- Vann pumpes ned i brønnen og varmes opp.
- Vannet som er oppvarmet av berggrunnen pumpes opp i senterrøret, og varme overføres til anlegget i huset/husene.
- Kaldt vann fra overflateanlegget returneres ned i brønnen.
- For hver kilowattime (kWh) som brukes til pumpen, får brukeren ca. 4 kWh tilbake i form av varme.
Kilde; Aftenposten
Vil gjøre skipsfarten like grønn som en sykkeltur til butikken
Aftenposten v/Torgeir Strandberg/onsdag 16. nov. 2022
– Yara var Norges største forurenser. Nå skal de kutte utslippene til null. Og samtidig lage utslippsfritt drivstoff som er like bra som olje. Dette sier journalist i Aftenposten Torgeir Strandberg onsdag 16. november
Utslippene fra denne fabrikken var lenge helt vanvittige. I 2004 passerte klimagasser tilsvarende 2 millioner tonn CO₂ fra Yaras fabrikkpiper i Porsgrunn. Det tilsvarer godt over fire prosent av alle norske utslipp i fjor, skriver han.
Nå er målet o-utslipp og å lage grønn, utslippsfri hydrogen. For å hjelpe bedriften i gang med dette kompliserte prosjektet fikk Yara 283 millioner gjennom Enova «for å bane vei», som de sier. Enova har lovet over 1 milliard kroner i støtte til norske hydrogenprosjekter
Er du Aftenposten abonnent kan du lese artikkelen her.
Tar ørkenland med storm
09.11.2022/Klassekampen/Amal A. Wahabamal
– Sol og vind kan bli Egypts nye gullgruve. Det er det utenlandske selskaper som tjener på, mener tenketanklederen Hossam Bahgat.
Dette skriver Klassekampen den 9. november. Artikkelen går over tre sider og beskriver et enormt prosjekt; Solcelleparken Benban.
– Egypts dyrkbare jord er i prosentvis størrelse i forhold til landets areal nogenlund lik Norges, Egypt har 4% grønt areal, resten, 96 % er ørken. Denne ørkenen er det nå noen som utvikler til en «gullgruve», nemlig solcelleparker. I etableringen jobbet det 16.000 mennesker i der, i dag jobber det ca 2000 mennekser som drifter anlegget.
Lokasjonen for parken ble nøye valgt ut etter råd fra Nasa, for å sikre optimal produksjon. Finansieringen av parken ble sikret gjennom investeringer fra flere banker. De største er Verdensbanken og Den europeiske utviklingsbanken.
Også norsk deltagelse. Den norske bedriften Scatec investerte stort i Benban, selskapet er parkens største investor med seks prosjekter.
Egypt har til nå vært en olje- og gassnasjon med over 90% fossil energi. Strategien har vært at de i 2022 skal ha 20% fornybare kilder som vann, vind og sol som energikilder.
Solcelleparken Benban er en av verdens største solcelleparker. Parken er delt inn i 32 prosjekter fordelt på 13 private investorer.
For de som er abonnenter kan les artikkelen her.
Egypt har kun 4% dyrkbar jord, resten er ørken. Bildet er fra Google map.
De største anleggene i verden:
Solkraft er i voldsom vekst over hele kloden, det største anlegget er Bhadla Solar Park og ligger i India. De har en innstallert kapasitet på 2445 MW.
Med en total kapasitet på 2,25 GW over 14 000 dekar, er Bhadla Solar Park i India den største solcelleparken i verden til nå. Dette prosjektet ligger i landsbyen Bhadla i Jodhpur -distriktet i Rajasthan, og er verdens største solpark på verdensbasis når det gjelder kapasitet. Les om de største solcelleparkene i verden her.
Equinor vil delta i havvindlisens-runde i Keltersjøen
07.11.2022 12:32:14/DNB
Oslo (Infront TDN Direkt): Equinor vil delta i lisensrunden for utbygging av offshore havvindkraft i Keltersjøen.
Equinor har ambisjoner om å utvikle storskala flytende havvind i Keltersjøen og har gjennomført en omfattende prosess for valg av område, og modner frem stedsvalg gjennom flyundersøkelser, opplyses det.
The Crown Estate planlegger en runde for havbunnlisenser i Keltersjøen i 2023. Ambisjonen er å levere 4 GW med flytende vindkraft innen 2035, og det er anslått potensial for ytterligere 20 GW innen 2045, ifølge myndigheten.
Krig til tross – nå faller utslippene i Europa
Aftenposten 4. nov. 2022 v/Stine Barstad/ Utslippene i Europa har økt siden slutten av pandemien, men siden august ser trenden ut til å ha snudd. Er det for tidlig å glede seg?
Først invaderte Russland Ukraina. Så strupte Putin gasstilførselen til Europa. Gassprisene skjøt i været. Siden krigen brøt ut, har en rekke eksperter spådd at situasjonen på kort sikt vil gi økte klimagassutslipp i Europa.
Det har det også gjort, men de siste månedene har noe skjedd: Fra august til oktober har utslippene i Europa falt med 6 prosent sammenlignet med året før. Det viser en fersk analyse Centre for Research on Energy and Clean Air (Crea) har gjort for nettstedet Carbon Brief. Analysen er basert på en ny tracker som følger utslippene i Europa nesten i sanntid. Les mer i Aftenposten her. Les mer på CREA, Center for Research on Energy and Clean Air, her.
Lyser ut nok et område for CO2-lagring på sokkelen
tu.no 2.nov. 2022/Ina Andersen/Journalist – Et nytt bevis for den store industrielle interessen for å lagre CO2 i Norge.
Olje- og energidepartementet lyser onsdag ut et område i Nordsjøen for lagring av CO2. Det er fjerde gang det lyses ut areal til lagring av CO2 på norsk sokkel.
Området som det nå kan søkes på ligger utenfor Farsund, like ved Yme-feltet, sør i Nordsjøen.
— Dagens utlysning av areal for lagring av CO2 er et nytt bevis på den store industrielle interessen for å lagre CO2 i Norge. Regjeringen ønsker å legge til rette for at slik lagring kan bli en ny kommersiell næring i Norge. Det viktigste vi kan gjøre er å skape konkurranse om å tilby attraktive lagringslokaliteter. Da må vi tildele areal for videre utforskning av mulige lagringslokaliteter slik denne utlysningen er et nytt skritt i retning av, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i en melding. Les mer her.
Equinor kjøper dansk solenergiselskap
tu.no 2. nov. 2022 -Erik Martiniussen/Journalist
Equinor har signert avtale om å kjøpe BeGreen, et ledende selskap innen utvikling av solenergiprosjekter i Nordvest-Europa.
Siden etableringen har BeGreen utviklet, solgt og levert solenergikapasitet på mer enn 700 MW, skriver Equinor.
Per i dag har BeGreen etablert en utviklingsportefølje med prosjekter fra tidlig- til middels modenhetsgrad på over 6 GW i Danmark, Sverige og Polen med en gjennomsnittlig prosjektstørrelse på 300 MW. Les mer her.
Storstilt satsing på havvind i Danmark
TU/NTB 25. okt. 2022:
Fire nye prosjekter skal fordoble Danmarks kraftproduksjon fra havvind, melder energikonsernet Ørsted.
Prosjektene skal sparke i gang neste fase i Danmarks satsing på grønn energi, og anleggene skal etter planen stå ferdig senest i 2028, skriver Ørsted i en pressemelding.
To av anleggene skal ligge i Nordsjøen – Vikinge Banke, med kapasitet på 1,1 gigawatt, og Jyske Banke Nord med samme kapasitet. De andre to blir bygd ved Bornholm i Østersjøen, hver av dem med kapasitet på 1,5 gigawatt.
Det gir en kapasitet på til sammen 5,2 gigawatt, tilsvarende omtrent fem kjernekraftverk. Les mer her
Les mer fra Ørsted´s egen nettsiden her.
Alle som har vært på vestkysten av Danmark har opplevd den sterke vinden. På bildet, Kandestederne sør for Skagen er det sommer og roligere vær, men på høsten og vinteren blåser det mye.
2022 blir rekordår for norsk vindkraft
TU/18.okt.2022/Erik Martiniussen/journalist:
Fjorårets produksjonsrekord er allerede slått: Norsk vindkraft har levert 11 TWh energi så langt i år. Norsk vindkraft går så det suser: 64 små og store kraftverk har så langt levert 11 terawattimer (TWh) energi i år. Det er mer elektrisitet enn vindkraften leverte i hele 2021.
På 12 måneder i 2021 leverte norsk vindkraft 10,8 TWh energi. Det er den største årsproduksjonen for vindkraft i Norge noensinne. Men i år vil rekorden bli smadret. For 17. oktober hadde norsk vindkraft allerede levert 11 TWh. Det viser data fra det europeiske nettsamarbeidet Entso-E. Data fra Statistisk sentralbyrå viser samme trend, med rundt 10 TWh produsert i løpet av årets 8 første måneder, kan man komme opp i hele 14 TWh. når året er omme.
Les mer her.
Nå er halvparten av elektrisiteten i Tyskland fornybar
Vindkraft og solenergi seiler nå opp som de aller viktigste energikildene i Tyskland. Så langt i år har de to fornybare energikildene produsert 143,6 terawattimer (TWh) kraft, eller 37 prosent av elektrisitetsproduksjonen.
Sammen med vannkraft og bioenergi har fornybare energikilder levert 50,8 prosten av elektrisitetsproduksjonen så langt i 2022.
» Denne Ekstra-saken kan leses gratis av alle du deler den med». TU; Erik Martiniussen/ Journalist/ 21. okt. 2022. Les mer her.
Bygger hus med 80 prosent lavere energibehov – til samme pris
Husene leveres med solceller, vannbåren varme og smart varmepumpe som standard.
Ringvoll, Viken: Hva om vi kan bygge hus med en brøkdel av energibehovet til samme pris som andre hus?
Det var kongstanken da Nils Fredrik Jegersberg og Nicolai Van Der Lagen i Ringvoll Boligutvikling skulle utvikle ut et nytt boligfelt på Ringvoll et par mil inn i landet fra Moss. I alt skal de bygge over hundre boliger der, grunnarbeidene for de første 47 er allerede i gang
» Denne Ekstra-saken kan leses gratis av alle du deler den med». TU.no/Knut Bjørheim/Bygg 25. mars 2022/Les mer her.
Rapport: Dette kan vi leve av etter oljen
Ny rapport peker ut ti næringer som kan gi over 200.000 nye arbeidsplasser i 2030 hvis Norge gjør grep. Men samfunnsøkonom sier politikerne ikke bør lytte til «stalltips».
Dette skrev NRK´s journalist Kirsti Haga Honningsøy 8. februar 2022; Les hele artikkelen her.
Den ferske McKinsey-rapporten «Norge i morgen» presenterer et optimistisk bilde av Norge i 2030 dersom «potensialet vårt utnyttes fullt ut».
Ti næringer blir av konsulentselskapet pekt ut til å kunne bidra til omstilling når Norge i framtiden vil oppleve fallende inntekter fra olje og gass. Næringene som trekkes fram kan gi over 200.000 nye arbeidsplasser, og øke landets BNP tilsvarende 70 prosent av dagens verdiskaping fra olje og gass i 2030, ifølge rapporten. – Men det kan bare skje dersom Norge trykker på gassen nå. Dette er ti næringer vi ser at andre land satser hardt på, sier Frithjof Norman Lund, McKinsey-sjef i Norge, til NRK.
Næringene som trekkes fram er:
- Hydrogen
- Havvind
- Batterier
- Karbonfangst og lagring
- Grønn maritim næring
- Industriell programvare
- Forbrukerplattformer
- Sirkularitet
- Havbruk
- Turism
Les hele rapporten her.
Bildet er en dump fra NRK/FOTO: JAN ARNE VOLD / EQUINOR
Kinas hittil største havvindpark står klar
TEKNISK UKEBLAD, tu.no/ERIK MARTINIUSSEN ENERGI 30. DES. 2021
25. desember sto Kinas hittil største havvindpark klar: Et anlegg på 134 vindturbiner med til sammen 802 megawatt (MW), 30 kilometer utenfor kysten av Shanghai.
Men bare to dager seinere ble rekorden slått: 27. desember ble tre nye parker knyttet til elektrisitetsnettet. De tre parkene er på til sammen 3,1 GW og er anslått å levere mer enn 10 TWh elektrisitet.
De siste to årene har Kina bygd mer havvind enn noe annet land i verden.Parken som ble åpnet 25. desember dekker et område på 114 kvadratkilometer og har kostet 2 milliarder euro. Parken eies og drives av Jiangsu Huawei Wind Power Co. og Qidong Hua Er Rui Wind Power Technology Co. Les mer her
Jordvarme kan forsyne hele verden med energi
SINTEF v/ Vhristna Benjaminsen/Mandag 25. oktober 2021
– Jo dypere vi går, jo mer er det å hente. 99 prosent av jordkloden har en temperatur på over 1000 grader celsius. Varmen er restvarme fra jordas opprinnelse og fra nedbrytning av radioaktive stoffer. Den kan omskapes til energi, som er fornybar, CO2-fri og stabil. Norske forskere og teknologer er med i kappløpet om å lykkes. Om vi klarer å hente ut bare en liten del av jordvarmen som finnes, vil det være nok til å forsyne hele jorda med energi. Energi som er ren og trygg, sier Sintef-forsker Hieu Nguyen Hoang. Les mer her.
Oljeministeren vil ha mer norsk solenergi
TU.no ERIK MARTINIUSSEN ENERGI 20. OKT. 2021 – 14:00
Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen har stor tro på norsk solenergi. Hennes første oppdrag som statsråd var å åpne et testanlegg for solceller.
Hun er oljeminister i en av verdens største olje- og gassnasjoner. Men som nyslått olje- og energiminister var Marte Mjøs Persens (Ap) første offisielle oppdrag å åpne et solkraftanlegg. – Arbeidet med fornybar energi blir vel så viktig for meg som arbeidet for olje og gass, sier hun til Teknisk ukeblad (TU). Nå vil hun få fart på norsk solenergibransje.
Vil bygge solindustri
Institutt for energiteknikk (IFE) åpnet onsdag sitt nye testanlegg for solenergi på Kjeller utenfor Oslo. Her vil forskningssenteret jage marginer for å gjøre solenergi enda mer effektivt og lønnsomt.
– Solenergien er langt fra ferdig utviklet. Vi kan fortsatt gjøre den mer effektiv, uttalte IFE-direktør Nils Morten Husby.
– Det er forventet stor vekst i norsk solenergiproduksjon fram mot 2030. Solenergi er en viktig fornybar energikilde som vi skal bruke til å skape industriell utvikling og jobber, uttalte statsråden til en samlet norsk solbransje.
Bildet er av den nye olje- og energiminister Marte Mjøs Persen. Foto; Skjermdump fra TU.no. Les mer på tu.no her.
Lager allianse innen havvind
Selskapene Aker Solutions, Solstad Offshore og Deep Ocean skaper en fornybar offshoreallianse.
Aftenposten 15. okt. 2021 v/Martin Hagh Høgseth, Hanna Ghaderi, Anders Nybakken Kvale
Alliansen, som består av Kjell Inge Røkke og John Fredriksen, tar sikte på å tilby «verdens mest kostnadseffektive og komplette produktforsyning, fabrikasjon og marine tjenester innen havvind», skriver selskapene i meldingen. Den nye alliansen får navnet Windstaller Alliance.
– Dagens forsyningskjede for offshoremarkedet er sterkt fragmentert og etter vårt syn lite optimal når det gjelder effektivitet, kostnad, risiko og miljøavtrykk, sier Guro Høyaas Løken, leder for Windstaller Alliance.
– Windstaller Alliance er i stand til å ta en integrert tilnærming der det passer, samtidig som man låser opp verdi for både operatører og leverandører i tillegg til at det reduserer det totale karbonavtrykket på fornybare prosjekter til sjøs, fortsetter Løken.
Les mer i Aftenposten (s. 28 i e-avisen) her.
Kinesisk verft skal bygge skipene som skal frakte CO₂ fra fangst til lager
Northern Lights har gitt oppdraget til Dalian Shipbuilding Industry.
11. oktober 2021
Som en del av den første fasen av CO 2 transport- og lagringsinfrastrukturutviklingen, bygger Northern Lights to dedikerte CO 2 -transportører, hver med en lastestørrelse på 7.500 m 3 og en lengde på 130 m. Skipene skal bygges av Dalian Shipbuilding Industry Co., Ltd. (DSIC) og vil være klare til levering innen midten av 2024. Skipene blir registrert i Norge og skal opereres av Northern Lights under norsk flagg.
Skipene vil gå fra industriaktørene på Østlandet, til mellomlageret i Øygarden i vest. Derfra går CO₂-en i rør ut til lageret i Nordsjøen. Les mer her.
Les også mer om CCS, karbonfangst og lagring, og historien om utviklingen av Gassnova her.
Utlyser to områder for CO2-lagring i Norge
TU.no v/INA ANDERSEN ENERGI 13. SEP. 2021
«Fredag kom Olje- og energidepartementet (OED) med meldingen om at de utlyser to nye områder på norsk sokkel for CO2-lagring. Det ene er i Nordsjøen, det andre i Barentshavet.
– Med dagens utlysning legger vi til rette for flere norske prosjekter for CO2-håndtering, sier olje- og energiminister Tina Bru, i meldingen».
Les mer om dette på tu.no sin nettside her.
Nå kommer hydrogenarbeidsplassene
– Norge har et potensial for 40.000 nye hydrogenjobber – hvorav ca. 10.000 er knyttet til grønt hydrogen og anslagsvis 30.000 arbeidsplasser rundt blått hydrogen. Dette sier Norsk Hydrogenforum på nettsiden sin; hydrogen.no den 6. september 2021. Les mer her
Her er 12 prosjekter for CO2-lagring i Europa
TU.no v/Ina Andersen 1. sept. 2021
«CO2-fangst og -lagring er nødvendig dersom verden skal nå målene i Parisavtalen. Den siste rapporten fra FNs klimapanel slår tydelig fast at konsekvensene av å ikke klare det blir svært alvorlige, og at klimaendringene allerede er her. De vil bli verre for hvert år som går.
Norge ligger i front i utvikling og demonstrasjon av en hel verdikjede for fangst, transport og lagring av CO2, men Langskip-prosjektet er langt fra det eneste. Over hele verden er en rekke prosjekter i gang eller påtenkt. Heldigvis».
For ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) vil vi måtte lagre 7,6 milliarder tonn CO2 årlig fra 2050, dersom vi skal nå målet om netto nullutslipp. I dag fanges omkring 40 millioner tonn, eller 0,04 milliarder tonn.
Bildet er en skjermdump fra tu.no. Gå inn på tu.no og les om alle ccs-prosjektene i Europa. Norge ligger i front i utvikling kan vi lese, men det er tydelig at de andre aktørene i overtsikten også mener alvor. Les mer om dette på tu.no sin nettside her.
Norge skal levere strøm til 1,4 millioner husstander i England
Omstridt kraftkabel klar for prøvedrift
Britene står midt i en desperat energikrise. Mangel på gass og vind fører til at prisene skyter i været. Men nå kommer også norsk vannkraft for første gang inn i den britiske energimiksen. Dette skriver NRK ved Gro Blekastad Almås 30. september i 2021. Les mer på NRK´s nettside her.
Elektrisk «danskebåt» i 2030
Stena Line vil trenge batteripakker på 60-70 MWh for å kjøre helelektrisk mellom Gøteborg og Frederikshavn. Batteriteknologien er klar, ifølge Corvus Energy. Dette skriver Kirsten Å Øystese, Prosjektleder for Grønn skipsfart i Norsk Klimastiftelse i energiogklima.no 29. september 2021. Les mer her.
Banebrytende klimaprosjekt i Europa ledes fra Norge
NRK 16. september 2021 v/jGrete Thobroe
Søppelforbrenningsanlegget til Fortum Varme på Klemetsrud i Oslo står foran store investeringer i renseteknologi, og mener EU-studien de nå er en del av blir viktig for å nå klimamålene. Fortum skal bli først i Norge med rensing av CO₂ ved forbrenning av søppel. Nå blir de sentrale i en omfattende europeisk studie ledet av Sintef i Trondheim.
– Vi vet at det kommer strengere krav til utslipp. For industri som ikke har noen andre løsninger enn å fange CO₂ og lagre den, blir dette et viktig prosjekt, sier Jannicke Gerner Bjerkås. Hun er direktør for karbonfangst ved Fortum Varme Oslo. Fortum er en av 18 aktører fra åtte europeiske land som er med i prosjektet.
Hvis Fortum lykkes, vil de alene redusere sine klimautslipp med 400.000 tonn CO₂ i året.
Les mer om dette på NRK sin nettside her.
Framskynder planen for testing av karbonfangst på skip
» Wärtsiläs testing av karbonfangst fra skip har blitt del av et større forskningsprosjekt. Nå framskynder de planen for når teknologien skal testes». Dette skriver TU, Teknisk Ukeblad 16. sept. 2021 v/Arne Fenstad
TU intervjuer Sigurd Jenssen, sjef for eksosrensesystemer (EGC) i Wärtsilä. – Jeg tror dette prosjektet skal hjelpe oss til å utvikle teknologien litt raskere. Nå er det kanskje snakk om tre til fire års horisont istedenfor tre til seks år, sier Sigurd Jenssen, sjef for eksosrensesystemer (EGC) i Wärtsilä.
På testanlegget i Moss har selskapet over lengre tid testet systemer for å rense og lagre opp mot 70 prosent av CO2-utslippene fra skip. Teknologien skal kunne installeres på skip som allerede er i drift. Sånn sett skal det kunne gi relativt store og raske utslippskutt fra skipsfarten i trå med Den internasjonale maritime organisasjonens (IMO) ambisjoner.
Nylig fikk de sammen med partnere i prosjektet LINCCS 111 millioner kroner fra Forskningsrådets Grønn plattform for å blant annet videreutvikle skipskarbonfangtsteknologien.
– Det siste halve året har vi blitt enda tryggere på at karbonfangst på skip er en realistisk løsning, sier Jenssen. Les mer her.
10 milliarder til kutt i utslipp i utviklingsland
Bildet er en skjermdump fra NRK: KULL: 30 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra kullkraftverk. Bildet er fra et kullkraftverk i Sør-Afrika.
FOTO: POPPE, CORNELIUS / NTB SCANPIX
Regjeringen skal bruke 10 milliarder på å kutte utslipp i utviklingsland
Norfund får ansvaret for klimainvesteringsfondet som skal bidra til den globale utfasingen av kullproduksjon innen 2040. – Behovet er enormt og vil øke fremover, sier statsminister Erna Solberg.
Dette skriver journalistene Linnea Skare Oskarsen og Oddgeir Øystese, NRK 7. juli 2021
I tråd med Parisavtalen skal rike land årlig bidra med over 860 milliarder kroner til klimafinansiering til utviklingsland som får et stadig større energibehov. 30 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra kullkraftverk, og behovet for midler til grønn omstilling er stort og vil øke i årene fremover.
Under onsdagens pressekonferanse på Bjerknessenteret i Bergen, ble det klart at regjeringen etablerer et nytt klimafond med 10 milliarder kroner over fem år, til formålet.
Nå blir Northern Lights et eget selskap – skal tilby transport og lagring av CO2
Dette skriver TU ved INA ANDERSEN 9. MARS 2021.
«Samme dag som regjeringen melder at de godkjenner utbyggingsplanen for CO2-lageret i Nordsjøen, melder de tre selskapene bak lageret at de oppretter et felles selskap. Northern Lights skal tilby CO2-lagring, som vil gjøre det mulig å kutte industrielle utslipp i Europa, samt legge til rette for fjerning av CO2 fra luften. Equinor, Shell og Total er likeverdige partnere i selskapet Northern Lights». Les mer her.
Equinor satser nærmere 200 milliarder på fornybart
E24 ved Kjetil Malkenes Hovland skriver den 15 juni 2021 at Equinor vil investere om lag 23 milliarder dollar (191 milliarder kroner) brutto i fornybar energi fra 2021 til 2026. » Selskapet sier det vil øke andelen av totale investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger fra rundt 4 prosent i 2020 til over 50 prosent innen 2030. Det er særlig innen havvind Equinor skal bruke penger, men også i solparker.»
Equinor venter en installert kapasitet på 12-16 gigawatt fornybar energi innen 2030. Det tilsvarer 30 og 40 havvindanlegg på størrelse med det britiske Dudgeon-prosjektet, som er på 402 megawatt og kostet om lag 12 milliarder kroner å bygge.
– Vår strategi er å akselerere omstillingen av Equinor, samtidig som vi styrker vår kontantstrøm og avkastning. En betydelig vekst innen fornybar energi og lavkarbonløsninger vil gi raskere endring fram mot 2030 og 2035, sier Equinor-sjef Anders Opedal til E24.
Equinor-sjef Anders Opedal på Equinors kapitalmarkedsdag 2021
Foto Equinor ved Ole Jørgen Bratland
Byggjer verdas første elektriske hurtigbåt:
ILLUSTRASJON: FJELLSTRAND (Skjermbilde fra NRK´s reportasje)
I år vil seksti el-ferjer gå i rute langs norskekysten. No står dieselverstingen hurtigbåten for tur. – Ei stor moglegheit for norsk industri, meiner samferdsleministeren.
NRK, 12.06. 2021 v/journalistene Lindvard Sandven og Even Norheim Johansen
Scatec-toppsjef Raymond Carlsen: Utviklingen innen fornybar energi er «ekstremt oppløftende»
– Det kan komme til å gå mye raskere enn vi tror, sier konsernsjef i Scatec, Raymond Carlsen.
– I koronaåret 2020 ble det ble installert 45% mer fornybar energi enn året før. Stor og rask utbygging av vindkraft og solkraft vil være den nye normalen, spår det internasjonale energibyåret, IEA.
Klimaforsker om nye tall for EUs strøm-produksjon: – Verdt å feire
NRK 03.02.2021 v/journl. Kristian Elster: Ferske tall viser at EU i fjor fikk mer strøm fra fornybare kilder enn fra fossilt brennstoff.
– Det er verdt å feire. EU har jobbet lenge for dette, sier Elin Lerum Boasson. Hun er førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiO og har skrevet flere bøker og artikler om klima- og energipolitikk i EU og Norge.
En oversikt fra tenketankene Ember og Agora Energiewende viser at 2020 var et tidsskille i strømproduksjonen i Europa.
38 prosent av strømmen i de 27 EU-landene kom i fjor fra fornybare kilder. 37 prosent kom fra fossile brennstoff som kull, olje og gass.
Bruken av kull, som står for mest utslipp av CO₂, falt med 20 prosent i fjor og er nå halvparten av hva det var i 2015.Faktisk stod sol- og vindkraft for mer strøm enn kull i fjor. Utviklingen har ført til at strømmen i Europa er 29 prosent renere enn den var i 2015
Aldri før er det brukt mer penger på det grønne skiftet
«I fjor ble det globalt investert over 500 milliarder dollar, viser en fersk analyse fra BloombergNEF.
Analysebyrået BloombergNEF offentliggjorde tirsdag rapporten «Energy Transition Investment Trends», hvor de registrerer alle investeringer innen fornybar energi, karbonfangst- og lagring, energilagring og elektrifisering av transport og oppvarming.
Tross korona, utgjør de samlede investeringene for første gang over 500 milliarder dollar på ett kalenderår, en økning på ni prosent fra 2019. Det siste tiåret har det vært over en dobling i investeringene».
Dette kunne vi lese i energiogklima.no i uke 3, 2021.
Les hele artikkelen på nettsiden til energiogklima.no
SC Connector seiler med rotorer – sparer 25 prosent drivstoff
Sea Cargo-skipet SC Connector er tilbake i trafikk etter å ha montert to store rotorseil. TU 22.01.2021
SC Connector seiler under Karmsundet bru med rotorene tiltet. (Foto: Sea-Cargo) (Skjermdump fra Teknisk Ukeblad 22.01. 2021.
Les også mer på Moderne Transport
om det nye skipet.
Batterihybridferger kutter et tonn drivstoff per rundtur Dover-Calais
Fra ABB´s pressemedling 23.09.2020
ABB leverer elektriske-, digitale- og oppkoblede løsninger til to nye P&O Ferries ferger, inkludert Azipod® fremdrift og energilagring, som kutter drivstofforbruket med et tonn per tur-retur kryssing av Den engelske kanal.
ABB har vunnet en kontrakt med Guangzhou Shipyard International Ltd for å levere komplette, integrerte løsninger for to nye P&O Ferries skip. Den hybride fremdriftsløsningen, som bruker elektrisk kraft fra 8,8 MWh batterier og dieselgeneratorer, vil redusere drivstofforbruket på P&O Ferries Dover-Calais-rute med 40 prosent. Batteriene vil gi full kraft for havnemanøvrering og opphold i havn, og vil forberede fartøyene for en fremtid uten utslipp når flere elektriske landladestasjoner er tilgjengelig.
Vindkraft-rekord i Danmark
Foto; Pixabay, Hans Braxmeir
Produksjonen av vindkraft i Danmark var rekordhøy i 2020. De danske vindusturbinene produserte til sammen 16,27 terawattimer, noe som var 1 prosent mer enn året før. Det viser nye tall fra bransjeorganisasjonen Wind Denmark.
Vindkraften utgjorde 46,1 prosent av danskenes strømforbruk – en andel som var litt lavere enn året før. Årsaken er at det samlede strømforbruket var litt høyere enn i 2019. Ifølge Wind Denmark finnes det ingen andre land i verden med en like høy andel vindkraft i strømforsyningen.
Dette skriver enerWe.no, publisert 2. Les mer på enerwe.no
Rekordhøye vindkraftinvesteringer i Norge i 2019
2019-investeringene er de høyeste som er registrert i den årlige elektrisitetsstatistikken, og det er vindkraft som øker mest.
Publisert av SSB 21. desember 2020
I 2019 var totale investeringer for vindkraftverk på 9,7 milliarder kroner, mot 7,5 milliarder kroner året før. Dette er en økning på 28,8 prosent.
Vindkraftproduksjonen var 5,5 TWh i 2019. Det er hele 43 prosent eller 1,6 TWh mer sammenlignet med forrige toppnotering i 2018. Den rekordhøye produksjonen må ses i sammenheng med oppstart av flere nye vindkraftverk i 2019.
Nå kommer gigantbatteriene
«Glem smått og lett. Batterier er på sitt aller mest effektive når de kan bli store som en container – og stå i ro. Nå bygger forskere batterier så store som hus, med helt nye materialer. Det vil gjøre utnyttelsen av fornybar kraft enklere og bedre».
Dette sier gemini.no på nettsiden sin, publisert 01.02.2021
Aldri før er det brukt mer penger på det grønne skiftet
«I fjor ble det globalt investert over 500 milliarder dollar, viser en fersk analyse fra BloombergNEF.
Analysebyrået BloombergNEF offentliggjorde tirsdag rapporten «Energy Transition Investment Trends», hvor de registrerer alle investeringer innen fornybar energi, karbonfangst- og lagring, energilagring og elektrifisering av transport og oppvarming.
Tross korona, utgjør de samlede investeringene for første gang over 500 milliarder dollar på ett kalenderår, en økning på ni prosent fra 2019. Det siste tiåret har det vært over en dobling i investeringene».
Dette kunne vi lese i energiogklima.no i uke 3, 2021.
Les hele artikkelen på energiogklima.no
7,1 TWh kraftproduksjon ble satt i drift i 2020
I fjerde kvartal 2020 viser NVEs oversikt at det ble satt i drift 3,3 TWh ny kraftproduksjon. Dette bidrar til at det til sammen i 2020 ble det satt i drift 7,1 TWh vann- og vindkraftproduksjon i Norge. Tilsvarende tall for 2019 var 2,3 TWh. Vindkraft utgjorde 6,1 TWh av den nye kraftproduksjonen i 2020.
Verdens største dieselmotorfabrikk satser på el-motorer
Tydeligere blir ikke bilindustriens paradigmeskifte: Verdens største dieselmotor-fabrikk legger om driften. For å kunne øke produksjonen av motorer til elbiler.
Aldri før er det brukt mer penger på det grønne skiftet
I følge energiogklima.no ble det i fjor, 2020, investert globalt investert over 500 milliarder dollar, og viser til en fersk analyse fra Bloomberg.
Se også energiogklimas egen siden som omtaler dette her.
Batteriet laget på kullkraft i Kina
NRK Møre og Romsdal; Publisert Viktoria L. Hellem-Hansen, journalist og Egil Ursin, grafikk. Nesten alle batteriene som brukes i europeiske elbiler kommer fra Asia og USA. Å bygge batterifabrikker her til lands vil gjøre batteriene langt mer miljøvennlige, ifølge NTNU-professor. Les mer!
Dagbladet 25. februar; David Attenborough om klima
– Det er allerede for seint
– Vær så snill, ikke la det være noen tvil om dette: Klimaendringer er den største sikkerhetstrusselen det moderne mennesket noen gang har stått framfor. I det lidenskapelige innlegget uttalte TV-veteranen at vi er farlig nær flere tippepunkter som – hvis de passeres – vil heve den globale temperaturen til katastrofale nivåer. – Det er ikke mulig å snu. Uansett hva vi gjør nå er det for seint å unngå klimaendringer. Det er nå sikkert at de fattigste og mest sårbare, dem med lavest sikkerhet, vil lide. Les mer
Vi kan ikke ha et grønt skifte uten kjernekraft
Jonny Hesthammer tidligere geologi- og geofysikkprofessor, administrerende direktør i M Vest Energy og Sunniva Rose kjernefysiker, blogger og foredragsholder
Aftenposten 24.02.2021; I sin nye bok, How to avoid a climate disaster , er Bill Gates krystallklar på at vi ikke når nullutslippsmålet i tide uten kjernekraft. Det er i tråd med Klimapanelets 1,5-gradersrapport, som viser at mengden kjernekraft må flerdobles fra dagens nivå for å komme i mål. Les mer i Aftenposten
Spania overbeviser med plan for grønn omstart
energiogklima.no, 17. februar; 2021På denne siden blir det lagt ut en lite utvalg av klimanyheter publisert av en rekke nettasider og nettaviser. Mange av dem er abonnement-aviser eller medlemsaviser og det blir da kun overskriftene som kan leses.
Et nytt prosjekt evaluerer det grønne innholdet i EU-lands planer for å gjenoppbygge økonomien etter korona. Spania får best skussmål så langt. Dette skriver redaktør Olav A. Øvrebø i energiogklima.no. Les mer!
Ny forskning: Vippepunkter i havet går under radaren
Vippepunkter i klimasystemet kan være skremmende, og danne utgangspunktet for dramatiske fortellinger. Slike vippepunkter omtales gjerne som «low probability, high impact»: Sannsynligheten for at de skal inntreffe kan være relativt lav, men konsekvensene dersom de gjør er dramatiske. Dette skriver Lars Ursin i energiopgklimna.no , 24. februar. Les mer.
Verdens største dieselmotorfabrikk satser på el-motorer
Tydeligere blir ikke bilindustriens paradigmeskifte: Verdens største dieselmotor-fabrikk legger om driften. For å kunne øke produksjonen av motorer til elbiler. Les mer på Motor sin nettside.
Nå kommer gigantbatteriene
“Glem smått og lett. Batterier er på sitt aller mest effektive når de kan bli store som en container – og stå i ro. Nå bygger forskere batterier så store som hus, med helt nye materialer. Det vil gjøre utnyttelsen av fornybar kraft enklere og bedre”. Dette sier gemini.no på nettsiden sin, publisert 01.02.2021
Rekordhøye vindkraftinvesteringer i Norge i 2019
2019-investeringene er de høyeste som er registrert i den årlige elektrisitetsstatistikken, og det er vindkraft som øker mest. Les mer på SSB´s nettside!
” For Norge kan det grønne skiftet bli lønnsomt”
Denne optimisstiske overskriften stå i Aftenposten 17.02.2021. Les mye mer her!
Klimaforsker om nye tall for EUs strøm-produksjon: – Verdt å feire
Ferske tall viser at EU i fjor fikk mer strøm fra fornybare kilder enn fra fossilt brennstoff.
NRK 03.02.2021 v/journl. Kristian Elster: Les mer her.
Aldri før er det brukt mer penger på det grønne skiftet
“I fjor ble det globalt investert over 500 milliarder dollar, viser en fersk analyse fra BloombergNEF.»
Dette kunne vi lese i energiogklima.no i uke 3, 2021. Les mer her!
SC Connector seiler med rotorer – sparer 25 prosent drivstoff
Sea Cargo-skipet SC Connector er tilbake i trafikk etter å ha montert to store rotorseil. Teknisk Ukeblad 22.01.2021
Les også mer på Moderne Transport om det nye skipet.; Klikk her!