Vannkraft har en egen klang i Norge. Norsk kraftforsyning har den høyeste fornybarandelen og de laveste utslippene i Europa. For å lage elektrisitet bruker vi over 90% vannkraft. Kraftforsyningen i Norge hadde ved inngangen til 2021 en samlet installert produksjons-kapasitet på 33 055 MW og en samlet normal-årsproduksjon på 136,7 TWh.  Normalårsproduksjonen beregnes av NVE.  Kilde Energifakta Norge. Les mer på nettsiden deres her.  Les mer om vannkraft generelt her. 

På verdens basis er forholdene anderledes, men vannkraft er fortsatt størst av fornybar-energiene med en primærenergi på hele 11.183 TWh. Ref. ourworldindata.org.
Man antar at vannkraft ikke vil øke så mye mer, men irena.org sier de ser for seg økning i enkelte deler av verden.  Les mer. 

«Vindkraft kan dekke 18 ganger verdens strømbehov».  Dette sa IEA, Det internasjonale energibyrået,  allerede i 2019 med rapporten «Offshore Wind Outlook 2019.  Ok, da er vi vel i mål allerede da?  Nei, dette er teori, men det kommer fra IEA som liker å kalle seg flaggskipleverandører av energifakta.   De sier også; «Europa forbruker i dag årlig 2833 TWh, men har et potensiale på hele 33 844 TWh i vindkraft alene.  Globalt ble det i 2021 produsert 4.872 TWh.
Massiv satsing. NTB/Dagsavisen 18. mai 2022: Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia vil sammen tidoble havvind-kapasiteten i Nordsjøen til minst 150 gigawatt innen 2050. De vil da kunne forsyne rundt 230 millioner europeiske husstander med grønn energi. EU kommisjonen har anslått at det trengs 300 GW fram mot 2050. Les mer her.
tu.no/13.juni 2022: Danmark sier de vil femdobble vindmølleutbyggingen. Utbyggingen av vindmølleparker skal gjøre danskene i stand til å produsere 12,9 gigawatt fra havvind, mot dagens 2,3 gigawatt, ifølge planene regjeringen la fram søndag.
tu.no/Erik Martiniussen/17. juni 2022:  – Trollvind gjør Equinor til verdensledende på flytende havvind. –Med en produksjon på 4,3 terawattimer (TWh) elektrisk kraft, vil havvindparken, som har fått navnet Trollvind, levere mer kraft enn noe annet vindkraftverk i verden.  Les mer her.
I den samme artikkelen står det at EU planlegger å bygge ut mer enn 300 gigawatt havvind innen 2050.
I en pressemelding fra Regjeringen 25.april 2023 sa olje- og energiminister Terje Aasland; — Regjeringen har som mål å tildele arealer for 30 000 MW havvind innen 2040. Det tilsvarer nesten like mye kraftproduksjon som det norske vannkraftsystemet i dag».  ( Dette vil gi rundt regnet 120 TWh., noe som langt på vei er det samme som produseres i dag, 136 TWh. Red. bemerkning)
Dette er noe av eksemplene i Europa, men vindkraftsatsingen ser vi over hele kloden og det kan hende IEA får rett i sin spådom.

Havvindparken blir verdens største: Den første turbinen settes i drift om få uker. Dogger Bank A er snart klar for kraftproduksjon, ifølge Equinor.
Dette publiserte tu.no v/Ine Anders den 28 juli 2023
– Dogger Bank skal bestå av hele 277 turbiner, med en kapasitet på 3,6 GW, når havvindparken står ferdig. Da vil parken 130 kilometer fra nordøst-kysten av England være verdens største havvindpark. Det blir først i 2026.  Les mer her. 

Skrinlegger Trollvind
Ikke mange dager etter den positive nyheten om Dogger Bank kom den negative nyheten om at Trollvind.  – Kostnadene for havvind en betydelig utfordring, sier Opedal.
Dette skriver tu.no v/Ina Andersen 31. juli. Les mer her. 
Stadig flere prosjekter innen havvind sliter med inflasjon og kostnadsøkning. Også Vattenfall, som i forrige uke måtte stanse et prosjekt i britisk del av Nordsjøen, fordi kostnadene var økt med nærmere 40 prosent, sier tu.no.  Les mer her. 

Dette sier administrerende direktør Nils Morten Huseby i IFE, Institutt for Energiteknikk. Les mer fra IFE her.  Dette er kanskje noe optimistiske, NVE sier 7 TWh i 2030. Norge trenger totalt ca 211 TWh i året. 

Our world in data sier; Solenergiproduksjon i stor skala – sammenlignet med vannkraft, for eksempel – er en relativt moderne fornybar energikilde, men den vokser raskt i mange land over hele verden. Les mer her.

Solceller består i hovedsak av Photovoltaics  (PV), er elektroniske enheter som konverterer sollys direkte til elektrisitet. Den moderne solcellen er sannsynligvis et bilde de fleste vil kjenne igjen – de er i panelene som er installert på hus og i kalkulatorer. Kilde:  irena.org.  Les hvordan denne energien vokser  her. 

Bioenergi er en form for energi som har sin opprinnelse i biomasse, for eksempel planteprodukter (ved), gjødsel, skogsavfall (bark, flis) og annet biologisk avfall. Materialet i biomassen er dannet i samtiden, til forskjell fra det organiske materialet i fossil energi, som er dannet på Jorden i en fjern fortid. Bioenergi er derfor å anses som en fornybar energikilde, mens fossil energi regnes som en ikke-fornybar lagerressurs.  Kilde; snl.no, les mer her.

Hydrogen kommer inn der det er dårlig med ladestasjoner, altså på lengre strekninger innen transportsektoren, busser, biler, lastebiler. Hydrogen vil også vokse innen industri og ikke minst skipsfart.

Forventningene til hydrogen er enorme, det viser en  rapport fra irena.org, publisert i  juli 2022:
«Et stort grønt hydrogenpotensial eksisterer rundt om i verden, som tilsvarer mer enn 20 ganger global etterspørsel etter primærenergi i 2050. Potensialet i spesifikke land eller regioner avhenger imidlertid av tilgjengelig areal» Les mer her.
Les også irenas.org artikkel og spådom om hydrogenets  rolle fram til 2050:  Les mer her.
Les mer om hydrogen på siden Hydrogen, her. Les også om satsingen i Norge på Norsk Hydrogenforum her. 

5. jan. 2023 arrangerte Equinor presskonferanse om et gigantisk prosjekt med det tyske energiselskapet RWE. Selskapene skal bygge opp en omfattende produksjon av hydrogen i Norge, skriver Equinor i en pressemelding.  Gassen skal etter planen eksporteres til Tyskland gjennom en ny rørledning.  Hva dette representerer i Twh er på dette opplyst, men det blir stort.  Les mer her.

Avtalen bygger  på fangst- og lagringsprosjektene Langskip og Northern Lights.

Kjernekraft

Kjernekraft har ikke vært påtrengende med i klimadebattene i Norge, eller forsåvidt i store deler av Europa, unntagen Frankrike.  Etter at Russland innvaderte Ukraina, er det mange som nå ønsker å satse på kjernekraft. Hele 10 EU-land krever at atomkraft blir endel av løsningen på klimakrisen. Les mer her.

NRK 20.september 2022: – Mener thorium kan fikse energikrisen. – Galskap å ikke satse på kjernekraft.

Norge har den tredje største forekomsten av thorium i verden og kan i teorien erstatte all norsk energiproduksjon i 2000 år. – Vi må ta kjernekraftdebatten nå, mener professor.  Les hele artikkelen her. 

Karbonlagring, CCS, 7,6 Gt. CO2 årlig

7,6 milliarder tonn CO2 årlig.  I følge Det internasjonale energibyrået, IEA, vil vi måtte lagre 7,6 milliarder tonn CO2 årlig fra 2050, dersom vi skal nå målet om netto nullutslipp. I 2022 ble det fanges omkring 40 millioner tonn.

Årlig slipper vi globalt ut ca 36 Gt, giga tonn, eller milliarder tonn. Hvis det går slik IEA mener det kan gå vil vi kunne fange og lagre rundt 20% av utslippene i 2050. Norge slipper ut  ca 40 Mt, mega tonn, eller millioner tonn CO2.

August 2022.  Det skjer mye på denne fronten hele tiden.  Det siste er en avtale med store utslipp i Nederland som gjennom norske Yara´s bedrift i Nederland skal fraktes til Nordsjøene og lagres.
Les hele historien om karbonfangst i Norsk regi, fra «månelandingen» til Stoltenberg til lagring i gamle borehull i Nordsjøen, her. 

                                                                                                     Foto fra Øygarden. Copyright Equinor

Fusjon

Tirasdag den 13. desember 2021 kom NRK med nyheten som de kalte; Historisk gjennombrot i energiforsking.  Forskere i USA hadde nådd et gjennombrudd for fusjonskraft. Tove Bjørgås, NRK´s USA korrespondent sa i Dagsnytt 18 samme dag;

«Dette kan sammenlignes med første gangen en kunne raffinere olje, altså første gang en får til en helt ny ny prosess innen energiproduksjon. Dette er et stort øyeblikk for menneskene».  Foto Pixa Buy.

99 prosent av jordkloden har en temperatur på over 1000 grader celsius.  Varmen er restvarme fra jordas opprinnelse og fra nedbrytning av radioaktive stoffer. Den kan omskapes til energi, som er fornybar, CO2-fri og stabil.  – Om vi klarer å hente ut bare en liten del av jordvarmen som finnes, vil det være nok til å forsyne hele jorda med energi. Energi som er ren og trygg, sier Sintef-forsker Hieu Nguyen Hoang. Les mer her.

Aftenposten skrev den 3. des. 2022 om Regjeringen som har satt i gang en arbeidsgruppe som skal se på bergvarme.  Les mer her.
NVE laget i 2011 en rapport som anslo et potensial her på 35 TWh, noe som tilsvarer 25 prosent av strømforbruket i Norge i 2021 og 70% av mengden av strøm som brukes til oppvarming. 

IEA´s rapport, uke 11, 2022;  – Nødtiltak kan raskt kutte den globale oljeetterspørsen med 2,7 millioner fat om dagen, noe som reduserer risikonen for en skadelig forsyningskrise,  – sier det internsjonale energibyrået i sin nyesterapport.  Les mer om IEA´s rapport her, og generelt om IEA her. 

Hvis dette skulle bli virkelighet betyr 2,7 millioner fat i døgnet hele 985 millioner fat olje i året.  Vi vet at ett fat olje innholder 159 liter.  Det vil da bli;  985 000 000 X 159 = 156 615 000 000 liter.  Når vi i tillegg vet at CO2 veier omtrent 3 ganger så mye som selve drivstoffet.  (Se forklaring her)  Vi må da gange 156 615 000 000 med 3 = 469 845 000 000 kg.  Utslippet reduseres med nærmere 500 milliarder kg, dvs; 500 millioner tonn, 10 ganger Norges utslipp.

15. juni  2022, ble det publisert fra Statens vegvesen en hel ny strategi for å bygge veier.  – Vi skal gjenbruke det vi har og bygge nytt der vi må. Statens vegvesen vil ha mest mulig ut av ressursene, og dermed bygge med et så lite fotavtrykk som mulig, sa vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
Med dette forslaget ligger det en enorm besparelse for samfunnet, både økonomisk, mer effektiv gjennomføring, reduserte klimautslipp og naturinngrep, økt fleksibilitet for utbyggere og en bedre verktøykasse for prosjektene, og færre drepte og skadde.
Forslaget fra Vegvesenet viser til åpenbare forbedringer og en kan lure på hvorfor dette ikke er kommet for lenge siden.
Hvor mye CO2 som spares ved en slik løsning er jo umulig å si, med på en veg med f.eks. opptil 20.000 i årsdøgntrafikk må det jo bli en god del.

Bildet;  Dette er en bit av E18 gjennom Sande i Vestfold som ble åpnet i oktober 2001.  Vegen er en firefeltsvei med 110 km/t, og har samme standard fra Oslo til Larvik.
Det hadde i forkant vært ti-år med diskusjoner om vegtrasealternativer på den overbelastede gamle E18, tidligere Sørlandske hovedvei gjennom Sande.  Vegkontoret skrev i sin Vegutredning i 1986 at i år 2000 ville sommertrafikken gjennom Sande være på mellom 30400 og 36800 kjøretøyer mot 22600 i 1986.  Fasiten i 2016 viser drøyt 30.000 biler i døgnet.  Med så mange biler i døgnet ville det antagelig blitt bygget etter samme dimmensjonering i 2022, men rundt om i den langstrakte landet vil det antagelig være duket for en ny og billigere måter å bygge veier på, hvor man også høster redusert co2 utslipp.   Foto; e-base.no

Den boreale skogen er det største på jorda utgjør  ca 17 % av jordas overflate.
Regnskogene får oppmerksomhet fra hele verden, og spesielt når større områder brennes. Like stor oppmerksomhet får ikke den boreale skogen, som blant annet Norge er en del av.  Området strekker seg gjennom Norge, Sverige, finnland og ikke minst Russland helt til Stillehavet, og fortsetter over Beringsstredet og inn i og gjennom hele Canada. Dette såkalte biomet er det største på jorda og utgjør svimlende 20 millioner hektar, ca 17 % av jordas overflate. Over tid har enorme mengder karbon blitt lagret i skogsøkosystemene, anslagsvis er det snakk om 1150 giga tonn, og er enormt og mye større og viktigere for CO2 lagring enn regnskogene.

Mens norske myndigheter bevilger tre milliarder kroner i regnskogsvern pr. år, er den tilsvarende summen til bevaring av våre egne skoger 315 millioner.

Kilde; Tom Schandy, Sunnhetsbladet.
Les mer her. 

Foto; Bergadder, Pixabuy

Overgang fra fossil til fornybart på kjøretøy og redskap, båter og ferger. Dette  er på gang i stor skala.

Det samme er etablering av solceller på private boliger og på industribygg.

Vi ser store selskaper som ASKO som tar høyde for el-drift på alle sine lastebiler, og det er mange.  De satser også på en autonom el-færge til å frakte varer over fjorden fra Østfold til Vestfold.