Miljøverndepartementet
Eller som det nå heter; Klima- og miljødepartementet.
I mai 1972 etablerte Norge som første land i verden eget miljøverndepartement. I dag har nesten alle land et miljøverndepartement, mange med modell fra Norge.
Forløperen Miljøverndepartementet ble opprettet 8. mai 1972 som det første i sitt slag i verden. Første statsråd ble Olav Gjærevoll fra Trygve Brattelis første regjering.
Miljøverndepartementet, eller Klima- og Miljødepartementet som det heter i dag har fått større og større betydning og klima og miljø topper dagsorden.
Klima- og miljødepartementet markerer 50 år
Fredag 6. mai 2022 markerer Klima- og miljødepartementet 50 år med norsk miljøhistorie med foredrag, samtaler og intervjuer.
En storslagen markering med statsminister Jonas Gahr Støre, klima – og miljøminister Espen Barth Eide i spissen. Selvsagt er Gro Harlem Brundtland, tidligere statsminister og forhenværende miljøvernminister invitert sammen med en rekke politikere som har vært engasjert i klima- og miljøsaken gjennom disse årene.
Også prominente gjester som USA´s klimautsending John Kerry som har en lang historie innen klima- og miljøsaken. Kerry var en av hovedarkitektene bak Pariser-avtalen som ble formulert i 2015 og holdt en lang og interessant tale på Face for de som fulgte med.
Les mer på klima-og miljødepartement her.
TU skriver den 3. mai; 50 år med miljøverndepartement: – Mye har blitt veldig mye bedre. Søndag er det 50 år siden Norge ble først i verden til å få et eget miljøverndepartement. Siden den gang er vannet i Norge i stor grad blitt friskere og luften renere.» Les mer fra artikkelen til TU 3. mai 2022 her:
Aftenposten laget i november i 2011 en oversikt over hva Miljøverndepartementet hadde gjort fra den spede start i 1972;
Hva har Miljøverndepartementet gjort på 30 år?
1972:
• Miljøverndepartementet opprettes.
• Stockholmskonferansen, FN-konferansen om det menneskelige miljø, satte miljøvern på dagsordenen.
• Oslo-konvensjonen om dumping av avfall i havet (regional).
• London-konvensjonen om dumping av avfall i havet (global).
1973:
• CITES-konvensjonen (handel med truede arter) undertegnes av Norge.
• Verneplan I for vassdrag vedtas i Stortinget. Til nå er det vernet 341 vassdrag og vassdragsområder, 20 % av vannkraftpotensialet.
1974:
Statens forurensingstilsyn (SFT) etableres.
1977:
• Verdensarv-konvensjonen (vern av kultur og natur av internasjonal verdi) ratifiseres av Norge.
• Motorferdselloven forbyr motorisert ferdsel i «fornøyelsesøyemed».
• Den første skjærgårdsparken (i Aust-Agder) oppretts.
1978:
Lov om kulturminner.
1979:
• Norge undertegner Bonn-konvensjonen om trekkende arter.
• Norge undertegner Bern-konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres leveområder.
• Konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensing vedtatt, med senere protokoller om reduksjon av svovelutslipp og nitrogenutslipp.
1981:
• Forurensningsloven vedtas.
• Første samlede fremstilling av naturvernpolitikken i Norge.
• Landets største nasjonalpark — Hardangervidda.
1982:
Miljøvernavdelingene hos fylkesmennene opprettes.
1985:
• Plan og bygningsloven vedtas. Fra 1989 også med bestemmelser om plikt til å utrede konsekvensene for miljø, samfunn og naturressurser av større bygge- og anleggstiltak.
• Konvensjon om beskyttelse av ozonlaget, senere med protokoller om reduksjon i bruk av stoffer som svekker ozonlaget.
• Direktoratet for naturforvaltning (DN) opprettes.
1986:
Stortinget vedtar Samlet Plan for vassdrag.
1987:
• Den første stortingsmeldingen om friluftslivet.
• Verdenskommisjonen for miljø og utvikling legger frem rapporten «Vår felles fremtid».
• Norsk institutt for naturforskning (NINA) opprettes.
• Stortingsmelding om vern av bygninger og faste fornminner.
1988:
• Riksantikvaren får et overordnet direktorats-ansvar for alle sidene av kulturminneforvaltningen.
• Avtale om miljøvernsamarbeid med Sovjetunionen/Russland.
1989:
• Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark opprettes.
• St. meld. om miljø og utvikling legges frem med en nasjonal oppfølging av verdenskommisjonens rapport: Miljøpolitikk skal være sektorovergripende.
1990:
• Baselkonvensjonen om transport av avfall.
• Stortingsmelding om bioteknologi.
• Bergenskonferansen, forberedelse til miljøtoppmøtet i Rio. Miljøorganisasjonene gis en viktig rolle, og det slås fast viktige prinsipper som føre-var-prinsippet, naturens tålegrenser og utfasing av miljøgifter.
1991:
Som første land i verden innfører Norge CO2-avgift.
1992:
• FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio ender i viktige dokumenter: Agenda 21, Konvensjonen om biologisk mangfold og Klimakonvensjonen.
• Ny melding om landsplan for nasjonalparker med forslag om 20 nye nasjonalparker, 16 landskapsvernområder, 1 naturreservat samt utvidelse av 9 eksisterende nasjonalparker. Sluttføring er satt til 2010.
• Den første rovdyrmeldingen legges frem for Stortinget.
1993:
• Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging for å bedre planleggingen på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer.
• Norsk Polarinstitutt flyttes til Tromsø.
• Konvensjonen om biologisk mangfold ratifiseres av Norge.
• Den første internasjonale Trondheimskonferansen om biologisk mangfold avholdes.
• Genteknologiloven vedtas.
1994:
• EØS-avtalen sikrer norsk deltagelse i det europeiske miljøvernarbeidet.
• Starter arbeidet med vern av Bjørnøya og biologisk produktive områder på Svalbard.
• Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) etableres.
1994:
• EØS-avtalen sikrer norsk deltagelse i det europeiske miljøvernarbeidet.
• Starter arbeidet med vern av Bjørnøya og biologisk produktive områder på Svalbard.
• Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) etableres.
1995:
• Naturvernåret gjennomføres som ledd i den europeiske naturvernkampanjen.
• FN-avtalen om fiske på vandrende bestander – føre-var-prinsippet innføres i fiskeriene.
1996:
• Statens naturoppsyn etableres for å samordne statens og andre aktørers arbeid med miljøoppsyn.
• Konvensjon om vern av Europas faste kulturminner (Granadakonvensjonen) ratifisers av Norge.
• Stortingsmelding om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Stortingsmelding om regional planlegging og arealpolitikk. Miljøvern som viktig premiss i arealforvaltningen understrekes.
1997:
Kulturminneåret.
1998:
• ECE-konvensjonen om retten til miljøinformasjon og deltagelse i beslutningsprosesser i miljøsaker (Århus-konvensjonen) blir vedtatt.
• Oslo-konvensjonen og Paris-konvensjonen slås sammen i felles konvensjon – OSPAR.
1999:
Første melding til Stortinget om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.
2000:
Cartagena-protokollen om genmodifiserte organismer, under konvensjonen om biologisk mangfold signeres.
2001:
• Den andre stortingsmeldingen om friluftslivet legges frem.
• Stortinget vedtar at utbyggingen av de resterende vassdragene på Saltfjellet skal skrinlegges, noe som åpner for en utvidelse av nasjonalparken.
• Oppstart av arbeidet med nasjonal marin verneplan etter vedtak i Stortinget.
• Stortingsmelding om biologisk mangfold, sektoransvar og samordning.
• Cartagena-protokollen ratifiseres av Norge.
2001:
Regjeringen vedtar at Norge skal ratifisere Gøteborgprotokollen om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon.Regjeringen etablerer Forollhogna nasjonalpark – første nye nasjonalpark på ti år.Enighet om Kyotoprotokollen, med et regelverket for reduksjon av klimagasser.
2002:
• Norge blir med i Unidroit-konvensjonen som regulerer tilbakeføring av kulturgjenstander stjålet eller utført ulovlig fra en medlemsstat.
• Norge ratifiserer Kyotoprotokollen (klima) som et av de første industriland.
• Tilleggsmeldingen om norsk klimapolitikk med opplegg for reduksjon av klimagassene frem til
2008:
• St. meld. om bedre miljø i byer og tettsteder.
• Utvidelse av Dovrefjell nasjonalpark gir Norges største verneområde – Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark på ca 1693 kvadratkilometer.
• St.prp. om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder foreslås opprettet.
• Svalbard-miljøloven trer i kraft 1. juli og setter rammebetingelser for all virksomhet på øygruppen.
• Kulturminnefondet opprettes, kapital på 200 millioner kroner.
• Hele Bjørnøya og de marine områdene ut til fire nautiske mil vernes som naturreservat.
• 14 nye norske våtmarksområder på listen over internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder).
• Ny lov om rett til miljøinformasjon. Lovforslaget gir alle borgere lovfestet rett til miljøinformasjon fra det offentlige og fra private virksomheter.
Illustrasjonen under viser Miljødepartementets egen liste over saker som ble behandlet gjennom departementet.
