Grønt skifte
Heldigvis er det mye som har gått bra!
I all elendigheten er det hyggelig å kunne presentere noen suksesshistorier. Det er faktisk gjort mye fint de siste ti-årene, noe som viser at det nytter å engasjere seg. Selv om det er enormt mye igjen å gjøre, må vi ikke glemme det som faktisk er gjort. Det viser seg også at tidligere synder kan rettes opp bare forholdene legges til rette.
Norge først med Miljødepartement
«Vår felles framtid»
Avfallshåndtering
I mai 1972 etablerte Norge som første land i verden eget miljøverndepartement. I dag har nesten alle land et miljøverndepartement. Miljøverdepartementet holdt til i det vernede Myntkvartalet ved Akershus festning i Oslo fram til høsten 2013.
I 1983 ble Gro Harlem Brundtland spurt om å lede Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, nedsatt av FN. Rapporten hun var leder for ble presentert i 1987; Vår felles framtid, også kalt Brundtlandkomisjonen, som ble forløperen til den klimasatsingen vi ser i dag og til oppstarten på IPCC, FN´s klimapanel som ble opprettet i 1988. Foto; e-base.no
Kildesortering ble etablert i flere kommuner i begynnelsen av 1990-årene og avfalls-håndteringen ble dermed en helt annen enn tidligere. Dette er senere blitt til en stor næring landet rundt og gjenbruken er betydelig og økende, og det gjøres stadig forbedringer. Vi lærer hele tiden, sorter plast på en bedre måte, finner nye bruksområder, m.m. .
LED teknologi
OZON
Giftig avfall
LED står for Light Emittet Diode og er en fantastisk oppfinnelse. Den er mange, mange ganger mer effektiv en den gamle glødepæra. Mens glødepæra gir 95% varme og kun 5% lys, gir LED-pæra 80% lys, altså enormt mye mer for energien. Dette er en lyskilde som bruker 10 til 15 ganger mindre strøm for å produsere samme mengde lys. Ref. Wiki.
På bildet over er det LED lamper som brukes som veglys med sensorer.
På 1980-tallet ble det oppdaget at ozonlaget var i ferd med å brytes ned på grunn av utslipp av såkalte KFK-gasser, gasser som ble brukt i kjøleanlegg og spraybokser.
Det førte til at det i 1989 ble inngått en internasjonal avtale – Montreal – protokollen – der landene forpliktet seg til å slutte å bruke ozonnedbrytende gasser.
32 år etter at avtalen ble inngått, er utslippene redusert til nesten null. En vellykket internasjonal avtale.
Langøya i Sandebukta ble i 1993 kjøpt av staten fra Aker/Norcem for 137 millioner kroner. Daværende miljøminister Thorbjørn Berntsen ønsket å bruke øyas enorme kratere til å dumpe giftig industriavfall. Det ble et voldsom rabalder hvor blant andre Bellona protesterte vilt.
Solenergi er ikke lenger bare for spesielt interesserte
Installert solenergi øker kraftig i Norge hvert år siden 2018. Det ble installert 29 prosent mer effekt i 2018 sammenliknet med 2017, og samlet akkumulert effektkapasitet her til lands utgjør nå 68 Megawatt peak (MWp), en økning på 52 prosent fra året før.
Vindkraftproduksjonen var i 2020 på hele 9,9 TWh Det er hele 79 prosent eller 4,4 TWh mer sammenlignet med forrige toppnotering i 2019.
For hvert år øker sannsynligheten for at solenergi et sted i ganske nær framtid vil bli verdens dominerende energiteknologi.
Kilde; Teknisk Ukeblad
Potentilla gir ikke strøm, men er effektive solfangere og pene å se på. Foto; e-base.no
Slutt på oljefyring
Fra og med 1. janbuar i 2020 ble det forbudt å fyre med parafin og fyringsolje i vanlige husstander. Da er det nærmere 10.000 olje- og 6000 parafinkaminer som slutter å forurense. Noe som betyr 2,60 tonn mindre CO2 pr. utfaset oljetank.
-Norge er så vidt vi vet det første landet i verden som gjennomfører dette klimatiltaket. Det er viktig, og vil årlig redusere klimautslippene med nærmere 340.000 tonn CO2, sa tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Kilde; Miljødepartementet/Regjeringen
CO2 avgiften fra 800 til 2000 tonnet
I 1991 ble det fra Staten etablert CO2-avgift, avgift på utslipp av karbondioksid (CO2). Siden det er kostbart å måle utslipp av CO2 direkte, blir avgiften vanligvis ilagt fossile brensler som kull, olje og gass basert på hvor mye CO2 de slipper ut når de forbrennes. Ref. snl.no
Avgift på utslipp av klimagasser, herunder CO2-avgiften, er sammen med utslippskvoter myndighetens viktigste virkemidler for å sikre lavere utslipp av klimagasser.
Mikroalger på Mongstad
Mongstad forbindes først og fremst med olje og oljerafineri. Men det foregår også en betydelig miljørettet innsats der, produksjon av omega-3-rike mikroalger basert på sollys og fanget CO2. Faglig ansvarlig for mikroalge-anlegget på Mongstad, Hans Kleivdal, sier til Kyst.no – Mikroalgene er havets regnskog, den egentlige produsenten av all omega-3 i havet. Dyrkingen i algepiloten innebærer utvikling av en bærekraftig biologisk ressurs med stort potensial.
Kilde; Kyst.no
Landbruk og skogbruk
Innen 2050 skal verden mette ni milliarder mennesker med nok, trygg og næringsrik mat.
Klimaendringene presser frem behov for mer bærekraftige næringer som kan overta etter oljenæringen. Dette krever omstilling sier Norges Vel, en ideell og uavhengig medlemsorganisasjon for landbruket. De ser at bioøkonomien og grønne næringer som matproduksjon og fornybar energi vil skape arbeidsplasser og verdier for lokalsamfunn i fremtiden.
Elver blir renset
I 1970 og 80 årene var Drammenselva veldig forurenset. 80% av all kloakken i Drammen gikk urenset i elva. Dette sammen med mye industri langs elvebredden som også bidro med urenset uslipp. Fisken var borte sammen med trivselen langs elvebredden.
Det samme gjaldt Akerselva i Oslo som også var veldig forurenset. Her måtte det bokstavelig renskes opp. Miljøvernminister i 1986, Sissel Rønbeck var en tøff dame som tok tak, miljøet ble bedret og elva er i dag friskmeldt. Flott innsats!
Revolusjon i hjemmene
Norge er et kaldt land på vinterhalvåret og enhver husstand trenger mye energi av et eller annet slag for å holde varmen. Samtidig må vi passe på å ikke forurense og slippe ut minst mulig CO2. Derfor er fyringsolje og parafin forbudt fra og med 1.1.2020. Det har imidlertid skjedd mye på energi og oppvarming de siste tiårene, vi har fått vedovner med sekundærforbrenning og bedret effekt. Det mest revolusjonerende er uten tvil varmepumpa.
Fra statussymbol til armeringsjern
Memento mori
Så og si alt vi omgir oss med er forgjengelig. Selv svinedyre statussymboler forfaller år om annet, her har en Porsche 924 måtte gi tapt for tidens tann og blitt kjørt til opphugging. I dag er dette en noenlunde miljøorientert prosess. Bilen som leveres til hugging inneholder mange og farlige miljøgifter.
Før 1978 gikk disse miljøgiftene rett ut i naturen, men etter det ble innført vrakpant begynte det en bli bedre. Bilene måtte nå leveres til en autorisert bilopphugger. Det ble innført regler for hvordan rester av diesel og bensin, bremsevæske og annet som var igjen i bilen skulle samles og des-trueres eller gjennvinnes.
Isolerglass i nye og gamle rammer
Energiglass er forseglede vindusruter der et eller flere av glassene har et pådampet, tynt belegg av metall (gull eller sølv) eller metalloksid (tinnoksid) på flaten som vender inn mot hulrommet mellom glassene. Beleggets funksjon er å redusere glassflatens emissivitet for varmestråling, slik at varmetransporten ved stråling over luftspalten mellom glassene reduseres betydelig.
Kilde; snl.no
Etterhvert er det blitt stadig strengere krav til K-verdi på grunn av varmetap og i dag er det trelagsvinudglass som gjelder. Det er god miljøpolitikk å skifte ut gamle og glisne vinduer i eldre byggninger. Det går også an å sette isolerglass i gamle rammer og på den måten beholde utseende på bygningen. Dette krever en egeninnsats hvis det ikke skal koste for mye.
Se hvordan det kan gjøres:
Elektrifisering allerede i 70-årene
«Norge er et hestehode foran verden i elektrifiseringen, og det gav store utslippskutt allerede på syttitallet, da investeringer i strømnett og vannkraft førte til halvering i forbruket av fyringsolje på få år. De tusen hjem bruker strøm til mat, varme og i økende grad til å lade bilen. Og her ligger også viktige innsikter i hvordan Norge kan yte globale bidrag».
Kilde; Artikkel i Minerva av Marius Holm, Zero
Bildet til høyre viser Kjerrafossen som ligger i Svarstad. Elva er Numedalslågen, eller bare Lågen, den er 352 km lang og langs denne strekningen, med tilløp, er det hele 26 små og store kraftverk med årsproduksjon på opp til 2446 GWh. (Gjennomsnittet de siste årene er på 1827 GWh.)
Kilde; snl.no
Les mer om vannkraft:
Ren fjord!
Miljøprosjektet Renere Fjord ble satt i gang i Sandefjord i april 2017 etter tiår med store utslipp fra industri, landbruk og kloakk. Målet var å rense sjøbunnen og hindre spredning av miljøgifter. – Det har vi oppnådd! – sier Sandefjord kommune.
Det er et najonalt satsningsområde å rydde opp i forurenset sjøbunn i norske fjorder.
Området som er ryddet i Sandefjorden strekker seg fra innerst i Kilen og ut til ytre havn like innenfor Trangsholmene. Det tilsvarer over en million kvadratmeter, eller 140 fotballbaner.
Prosjektet har kostet 140 millioner og er finansiert av klima- og miljødepartementet.
Områder det skal ryddes opp i
– Arbeidet med å rense fjorder startet opp i 2006 – 2007 . Nå skulle det ryddes opp i gamle synder, nedgravde miljøgifter, havneområder med store konsentrasjoner av forurensede sedimenter. Neste år starter kjempejobben med å rense norske fjorder for alvor. Staten bidrar med noe, men først og fremst skal forurenser betale. Siden 2002 har Statens forurensningstilsyn (SFT) jobbet intenst med å kartlegge hvor mye miljøgifter og annen møkk som ligger skjult rundt på bunnen og langs strandkanten av norske fjorder». Dette skrev Aftenposten skrev i 2007 og kom også med en faktaboks;
Oppstart i løpet av 2007:Hammerfest: Det skal ryddes opp i en rekke gamle nedgravde miljøgifter langs strandkanten i forbindelse med utbygginger.Harstad: Havneområdet skal mudres for å fjerne store konsentrasjoner av miljøgifter. Jobben har allerede startet.Farsund: I forbindelse med boligbygging ved sjøkanten skal det ryddes opp i sterkt forurensende sedimenter.Kristiansand: Omfattende opprensking er allerede gjennomført. Nye områder skal renses i løpet av 2007.Oslo: I forbindelse med E18 utbyggingen og utbyggingen av Fjordbyen og havnen skal store områder renses. Mudringen er allerede i gang. Har møtt stor lokal motstand fra Nesodden. Oppstart mellom 2007 og 2010:Bergen: Store tilsig av miljøgifter til fjorden er registrert, blant annet mye PCB. Store opprydninger nødvendig ved skipsverft og ved Forsvarets ubåtbunker.Grenland: Sjøbunnen utenfor industriområdet er sterkt forurenset. Store opprydninger skal i gang.Sandefjord: Allerede gjennomførte opprydningsarbeider må følges opp og gjennomgås på nytt.Drammen: Diverse områder med store konsentrasjoner av miljøgifter er identifisert og skal ryddes. Områder som skal utredes videre, og der endelig plan skal være klar innen 2009:Tromsø: En rekke sterkt forurensede steder skal undersøkes. Ranfjorden utenfor Mo i Rana: Diverse forurensningskilder på land skal undersøkes.Trondheim: Endel opprydningstiltak er gjennomført, men flere nye områder skal undersøkes.Sunndalsfjorden: Flere områder skal overvåkes og kartlegges.Ålesund: Kartlegging skal gjøres. Flere steder vurderes opprydning av sedimentene på havbunnen.Sørfjorden utenfor Odda: Kartlegging av flere sterkt forurensede steder, såkalte «hot spots».Stavanger: Kartlegging av flere sterkt forurensede steder, såkalte «hot spots».Arendal: En rekke områder skal undersøkes i detalj for å vurdere tiltak. Kilde: Aftenposten 2006.
Dette skrev Bellona om forurensing av fjorder i 2001:
– Statens forurensningstilsyn (SFT) har beregnet at det vil koste minst 8 milliarder kroner å rense opp norske fjorder, slik at det ikke lenger er nødvendig å fraråde publikum mot å spise fisk og annen sjømat i visse områder. Dersom det skal bli mulig å drive fiske og fangst også i de indre fjordområdene, kommer regningen opp i 25 milliarder kroner. Dette kan virke som høye tall, men blir småbeløp sammenlignet med det enorme potensialet som ligger i havbruksnæringen. En ekspertgruppe ledet av SINTEFs Karl Almås, la i 1999 frem en rapport som fortalte at det årlige omsetningspotensialet for havbruksnæringen vil være 250 milliarder kroner om 30 år, eller ti ganger den totale opprydningskostnaden for fjordene. Kilde: Bellona 2001.
Mjøsaksjonen
Mjøsa i 1950-60-årene var et mistrøstig syn. Vannklosettene hadde gjort sitt inntog, flere industrier forurenset kraftig, bruken av mineralgjødsel i jordbruket skjøt fart og fosfatholdige vaskemidler ble populære i de tusen hjem. Urenset kloakk fra tettsteder og tre byer og avrenning fra innmark og utette gjødselkjellere brakte Mjøsa til randen av økologisk kollaps. Blågrønnalger gjorde vannet ubrukelig, fisk døde og sleip grønske dekket strendene.
Reparerer naturens egen karbonfanger
Gjenoppretter myras funksjon som karbonfanger
Norge satte i gang store tiltak for å restaurere myrer i 2015. Dette har blitt gjort i mange av våre naboland, men så langt hadde det vært lite utprøvd her hjemme.
– Det er heldigvis mulig å rette opp igjen noen av de skadene vi har påført myrene, sier NINA-forsker Dagmar Hagen på deres egen nettside i 2015.
Målene med restaureringa var både å gjenopprette økologiske funksjoner i myra og også myra sin evne til å fange og lagre karbon. Restaureringen ble satt i gang på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Det er først og fremst høgmyrer det gjelder, de har veldig store karbonlager og er en av de viktigste myrtypene med tanke på karbon. Samtidig er de enklere å restaurere enn mange andre myrtyper, da gjenplugging av grøfter gjerne er nok, forklarer Hagen.
Ved Adalstjern i Horten, like bak Bakkenteigen universitetsområde er det satt i gang et storstilt prosjekt med å restaurere de store myrene rundt vannet.