I 2019 var det norske sluttbruket av energi 214 TWh. (Ned til 211 i 2020). Som det fremgår av illustrasjonen er industri og transport sektorene med høyest energibruk, etterfulgt av tjenesteytende næringer og husholdninger. Øvrige sektorer som bygg- og anleggssektoren, landbruk og fiske, utgjør en liten andel av energibruken. Dette bildet har ikke endret seg mye siden 1990 selv om energibruken har økt i perioden.

I Norge ligger forbruket av fornybar energi på drøyt 71%,  mens fossilt utgjør ca 29%.  Forholdet er omtrent det motsatt når vi ser verden under ett.
Det er transportsektoren som er storforbruker av fossilt, mens det er noe i industri og bergverk, samt i landbruk, bygg og anlegg og tjenesteyting

Les mer på energifakta.no

Primærenergi er en betegnelse på de forskjellige energiformene slik de forefinnes i naturen, før de har gjennomgått noen form for energiomforming. Det finnes både ikke-fornybar og fornybar  primærenergi.
Eksempler på primærenergikilder kan være  råolje, vannfallsenergi, vindenergi og kjerneenergi.  Kilde; snl.no
OWID; Primære energiforbruksdata ble kompilert av Our World in Data basert på to nøkkeldatakilder:
1. BP Statistical Review of World Energy:
https://www.bp.com/en/global/corporate/energy-economics/statistical-review -of-world-energy.html
2. Shift Energy Data Portal:
https://www.theshiftdataportal.org/energy
Grafen er en «embedded» fil fra OWID´s egen nettside og har mye informasjon.  Klikk på CHART og få opp grafen som viser forbruket over flere år.  Ved å klikke på MAP kommer du til primær forbruket globalt.  Ved å klikke på ruta rett under logoen til OWID, på World, kan man scrolle seg ned til Europa. Da kommer et kart over de enkelte land og forbruket til det enkelte opp

Fossil energi taper i effektivitet mot fornybart

Kilowattime (kWh eller kW·h), 1000 Wt) er en enhet for måling av energi. 1 GWh (en gigawattime) er en milliard wattimer, altså 1.000.000.000, og 1 TWh (en terawattime) er en billion kilowattimer, 1.000.000.000.000.  Enheten er ikke en SI-enhet.

To eksempel: Kilowattime er den vanlige enheten for strømforbruk og kostnaden oppgis i kroner per kilowattime (kr/kWh). En vanlig norsk enebolig bruker fra 16 000 kWh/år til 25 000 kWh/år.

1 terrawattime tilsvarer det totale stømforbruket i en by på Drammens størrelse i løpet av ett år. Drammen har nærmere 70.000 innbyggere og mye industri.
Norges totalforbruk var 125 TWh i 2001 og 135 TWh i 2009.

Kilde: Wikipedia;

https://no.wikipedia.org/wiki/Kilowattime

Exajoules
Exa (symbol E) er et SI-prefiks i SI-systemet som representerer 10 i 18, eller  1 000 000 000 000 000 000, m.a.o. en trillion.

Joule er én av flere avledede SI-enheter for måling av energi. Joule uttales jul på norsk og dʒuːl på engelsk. Symbolet for joule er J. Enheten er oppkalt etter den engelske fysikeren James Prescott Joule (1818–1889) og kan blant andre defineres ved hjelp av de grunnleggende enhetene meter, sekund og kilogram.

1 joule er den energimengden som kreves for å flytte noe mot en kraft på 1 newton over en distanse på 1 m. Den samme energien frigis hvis punktet flyttes 1 m i kraftens retning. Det er også lik den energien som avgis av 1 watt effekt i løpet av 1 sekund, med betegnelsen 1 W⋅s eller ett wattsekund.

Kilde Wikipedia; https://no.wikipedia.org/wiki/Joule

– Det er et stort gap mellom klimaforpliktelsene land har påtatt seg gjennom Paris-avtalen og plangt produksjon av kull, olje og gass fremover. Verden planlegger for å produsere mer enn dobbelt så mye fossil energi i 2030 enn det som er mulig dersom vi skal klare å begrense den globale temeraturstigningen til 1,5 grader .
Det viser en rapport som Cicero, FN´s miljøprogram (UNIP), Stockholm Enviroment Institute og flere andre organisasjoner la fram  20 november 2019.

– Det er et betydelig gap mellom planlagt produksjon og maksimalt forbruk av fossil energi dersom klimamålene skal nås. Det bør ha stor interesse for et oljeproduserende land som Norge, sier Bård Lahn, forsker ved Cicero, senter for klimaforskning.  – Det vi ser er at fossilproduserende land i verden prosjekterer med utvinning av fossile ressurser som vil føre tilo 50% høyere utslipp i 2030 enn det som er mullig dersom vi skal nå målet om ikke å varme opp kloden mer enn 2 grader C, sier medforfatter Bård Lahn.

– Paris-målene sprenges i fillebiter hvis alt kullet, oljen og gassen som produsentland planlegger å utvinne blir brent, viser ny rapport. En del av svaret kan være klimavern av områder med urørte fossile ressurser. I norsk kontekst: Lofoten og Barentshavet nord». Dette sier redaktør i nettmagasinet energiogklima.no, Anders Bjartnes.

Rapporten som energiogklima.no referer til er:  Production Gap Report – som man kan klikke seg til på nettsiden til energiogklima.no på innlegget til redaktøren; Klimavern mot (altfor mye) kull, olje og gass. Klikk så på rapport.
Rapporten er produsert av ledende forskningsorganisasjoner og FN – og er en av flere som peker på gapet mellom målene i Parisavtalen og landenes planlagte produksjon av kull, olje og gass. Se grafen over.