Worst case scenario
Hva er «worst case scenario», det verste scenariet vi kan forvente oss hvis det alvorligste mulige utfallet i denne klimakrisen skjer? I IPCC rapporten som kom i august 2021 er det et scenarie som peker seg ut; RCP 8.5. Les mer om dette skrekkscenariet under.
Det er godt kjent at det er utslipp av CO2 som er hovedproblemet i klimakrisen. Kull er verst, så kommer olje og gass. Det er også stor forskjell på produksjonen av disse fossile energiene. I Norge og de fleste steder i verden er petroleumsraffinering strengt regulert, men dette gjelder tydeligvis ikke i Syria. Reportasjen som NRK ved Sidsel Wold gjorde 28.september 2021 minnet mer om en scene fra filmen Mad Max. Se Dagsrevyepisoden her. Ops, ved å klikke på lenken kommer man til Dagsrevyen den 20.09., og man må klikke på Se mer, og videre på tittelen; Oljeraffineing i Syria. Bildet er en skjermdump fra Dagsrevyen, NRK.
Hvordan skal det bli her på kloden i 2100? Dette er det mange som mener noe om, og spennet på hvor stor katastrofen kan bli er stor. Fra skrekkscenariet til IPCC, FN´s klimapanel; RCP 8.5 – til ingen fare, RCP 1.9. Les mer om RCP, Representative Concentration Pathways, lengre ned på siden.
I dag ligger Jordas gjennomsnittstemperatur på litt over 1 grad over «førindustriell tid». Hva om det ble to, fire eller flere grader varmere? Det er det som har hovedfokus i nær sagt alle sammenheng i klimadebatten, og som denne nettsiden åpner med på forsiden; Hvor varmt blir det?
De som er sikre i sin sak lar seg ikke forvirre av fakta, lyder et utsagn. Her på denne siden, som ellers på nettstedet e-base.no, så forholder vi oss i først og fremst til hva IPCC, FN´s klimapanel, IEA, owid.org, irena.org og andre kilder som har internasjonal troverdighet. IPCC har utviklet klimamodeller basert på avanserte dataprogrammer som beskriver de viktigste komponentene, prosessene og interaksjonene i klimasystemet. Scenarier er imidlertid ikke anslag eller spådommer, men representerer snarere alternative mulige måter fremtiden kan utfolde seg på. De kalles RCP, Representative Concentration Pathways og man kan lese mer om disse avanserte klimamodellene på IPCC´s egen webside. Cicero har også en god beskrivelse av RCPéne. Klikk på de forskjellige knappene under og les mer.
Les mer om Klimarapporten fra 2018 på IPCC webside
En spesialrapport fra IPCC om virkningene av global oppvarming på 1,5 ° C over førindustrielt nivå og relaterte globale klimagassutslippsveier, i forbindelse med å styrke den globale reaksjonen på trusselen om klimaendringer, bærekraftig utvikling og forsøk på å utrydde fattigdom .
Arbeidsgruppens bidrag til AR6, den sjette vurderingsrap-porten, klima-endringer 2021: Det naturvitenskapelige grunnlaget er nå ute. Rapporten tar for seg den mest oppdaterte fysiske forståelsen av klima-systemet og klimaendringene, og samler de siste fremskrittene innen klimavitenskap og kombinerer flere bevislinjer fra paleoklima, observasjoner, prosessforståelse og globale og regionale klimasimuleringer.
Cicero skriver om både RCP og SSP på sin nettside.
Scenarier har lenge blitt brukt av planleggere og beslutningstakere for å analysere situasjoner der utfallet er usikkert. I klimaforsk-ning brukes utslippsscenarier for å undersøke hvor mye mennes-ker kan bidra til fremtidige klimaendringer gitt usikkerhet i faktorer som befolkningsvekst, økonomisk utvikling og utvikling av ny teknologi.
Les mer om RCP på Ciceros webside.
Artikkelen er i skrevet på engelsk, men bruker du Chrome som nettleser har den en oversetterfunksjon, slik at man kan les dette kompliserte kapittelet på Norsk.
IPCC RCP, Representative Concentration Pathways
I IPCC-systemet, FN´s klimapanel, har de scenarier de kaller RCP, Representative Concentration Pathways, på norsk representative konsentrasjonsveier. Her brukes det avanserte dataprogrammer som beskriver de viktigste komponentene, prosessene og interaksjonene innen klimasystemet. RCP-ene lages av forskjellige forskningsmiljøer.
Det drøyeste scenariet er kalt RCP 8.5, og er utviklet av International Institute for Applied System Analysis i Østerrike.
I RCP 8.5 beskrives en framtid i året 2100 med tre ganger dagens CO2 utslipp, befolkningsveksten er enorm og vi er blitt 12 milliarder på kloden. Noe som fører til økt bruk av åkerland og gressletter for å få nok mat. Man er sterkt avhengig av fossile brensler. Det er lav hastighet på teknologiutvikling og det er ingen gjennomføring av klimapolitikk. Et redselsscenarie. Grafen er embedded fra Wikipedia.
By Efbrazil - Own work, CC BY-SA 4.0, Link
Heldigvis finnes det andre scenarier hvor det går langt bedre. I IPCC´s RCP scenarier går det fra å øke tre ganger utslipp i 2100, som i RCP 8.5, til RCP 1.9 hvor vi i 2100 vil ligge på under 1,5 grader over rindustriell tid.
I Wikipedia kan man lese om de forskjellige scenariene. Teksten er på engelsk, men hvis man ønsker å lese på norsk er det smart å bruke Chrome som nettleser, her ligger en oversettelsesfunksjon.
RCP og SSP
En kan også lese i bl.a. IPCC, FN´s klimapanel-rapporter at i denne sammenhengen bruker SSP istedenfor RCP. SSP betyr; Shared Socioeconomic Pathways og er i utgangspunktet bredere modeller der man tar med mer politikk/samfunnsliv, men hvor tallene i bakkant av benevningen betyr det samme, altså strålingspådriv i watt/m2 i år 2100.
SSP5-8.5 og RCP8.5 har derfor begge et strålingspådriv på 8.5 w/m2, men de er ikke de samme scenarioene. Det første er «inspirert» av det siste, men er basert på litt ulike forutsetninger.
Meningen var at SSPene etter hvert skulle erstatte RCPene, men pga forsinkelser i modellarbeidet er nå de to mer «flettet sammen».
Wikipedia sier om dette; En representativ konsentrasjonsvei ( RCP ) er en klimagasskonsentrasjon (ikke utslipp) som IPCC har vedtatt . Fire veier ble brukt for klimamodellering og forskning for IPCC femte vurderingsrapport (AR5) i 2014. Les mer om RCP her. Les mer om SSP her.
Strålende tvang, eller Radiative forcing på engelsk
Hva er strålende tvang? Cicero har en beskrivelse som forklarer dette:
«Strålende tvang, uttrykt som watt per kvadratmeter, er den ekstra energien som jordsystemet tar opp på grunn av den forsterkede drivhuseffekten. Mer presist kan den defineres som forskjellen i energibalansen som kommer inn i atmosfæren og mengden som returneres til rommet sammenlignet med den førindustrielle situasjonen. Total strålingstvinging bestemmes av både positiv tvang fra klimagasser og negativ tvang fra aerosoler. Den klart dominerende faktoren er den positive tvingingen fra CO 2 . Når den strålende tvangen øker, stiger den globale temperaturen. Imidlertid er det nøyaktige forholdet mellom disse faktorene ikke fullt ut kjent».
Begrepet Strålende tvang, på engelsk Radiative forcing – er viktig i forståelsen i dette feltet. Les mer om dette her.