Kull
Verdens årlige kullforbruk ligger på cirka 8 milliarder tonn som i 2016 tilsvarte et energiforbruk på 157 EJ. (exa juel, red.anm.) Med dagens forbruk vil de påviste reservene vare i omtrent 114 år.
Kull er et fossilt brensel som tradisjonelt har vært brukt som energikilde i husholdning, transport og industri. I dag spiller kull en meget viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk.
Kilde; snl.no/Knut Hofstad Les mer
forskning.no sier i en artikkel 7. aug. 2021 at forskerne har sett på utslippstall fra 29 000 kraftverk i år 2018. I Kina står superforurenserne for rundt en fjerdedel av landets totale klimagassutslipp fra energiproduksjon. I USA, Japan, Sør-Korea, Tyskland og Australia ser det mer ekstremt ut.
Der står de 5 prosentene av kraftverk som forurenser mest, for hele 75 til 89 prosent av utslippene fra kraftproduksjon, ifølge studien.
Kullkraftverk forurenser mest av alle energikilder.
Produksjon og forbruk
Om lag 90% av verdens kullforbruk går til energiproduksjon. Verdens forbruk av kull var ca. 6,7 milliarder tonn i 2006 og er forventet å øke til 10 milliarder tonn innen 2030. I Kina ble det brukt 2,3 milliarder tonn i 2006, i India om lag 447 millioner tonn. 69% av Kinas elektrisitet kommer fra kullkraft, mens i USA er om lag halvparten av elektrisitetsproduksjonen basert på kull.
Europa prøver å redusere avhengigheten av kullkraft, og redusere egen kullproduksjon. Reduksjonen erstattes foreløpig av import. Årlig importerer Europa 200 millioner tonn kull for å møte etterspørselen.
Alle faktaopplysninger; Wikipedia. Carbon Dioxide Emissions from the Generation of Electric Power in the United States – Energidepartementet, juli 2000
Kull er verst
Kull er det mest karbonintensive av de fossile energibærerne. Kullkraft gir høyere utslipp av CO2 (950g/kWh) enn oljekraft (890g/kWh) og gasskraft (600g/kWh), og rensing av utslipp fra kullkraftverk er ansett som en av de viktigste utfordringer i arbeidet med å redusere de globale klimagassutslippene.
I sin rapport fra 15. november i 2022 sier IEA: Å oppnå en rask reduksjon i globale kullutslipp er den sentrale utfordringen for å nå internasjonale klimamål.
» Over 95 % av verdens kullforbruk finner sted i land som har forpliktet seg til å redusere utslippene til netto null,» sa IEAs administrerende direktør Fatih Birol . » Men mens det er oppmuntrende momentum for å utvide ren energi i mange regjeringers politiske svar på den nåværende energikrisen, er et stort uløst problem hvordan man skal håndtere den enorme mengden eksisterende kullressurser over hele verden.»
» Kull er både den største enkeltkilden til CO2-utslipp fra energi og den største enkeltkilden for elektrisitetsproduksjon på verdensbasis, noe som fremhever skaden det gjør på klimaet vårt og den store utfordringen med å erstatte det raskt og samtidig sikre energisikkerhet,» sa Dr Birol . » Vår nye rapport angir mulige alternativer åpne for regjeringer for å overkomme denne kritiske utfordringen rimelig og rettferdig.»
Kull er både den største utlederen av energirelatert global karbondioksid (CO 2 ) – 15 gigatonn (Gt) i 2021 – og den største kilden til elektrisitetsproduksjon, med 36 % i 2021.
Les mer på IEA´s egne nettsider: «Kull i netto null-overganger» her, og; «Å oppnå en rask reduksjon»; her.
Tonn kull-ekvivalent
Tonn kullekvivalent var en mye brukt målenhet for energi og definert som den mengden energi som frigis ved forbrenning av ett tonn kull. Symbolet for tonn kullekvivalent er tce (engelsk: tonne of coal equivalent).
SI-enheten for energi er joule. Omregnet til andre energienheter blir ett tonn kullekvivalent vanligvis fastsatt til:
1 tce = 7 gigakalorier (Gcal) = 29,3076 gigajoule (GJ)
Brennverdien av kull varierer med kullets sammensetning. Oppgitt verdi for tce må derfor ses på som et gjennomsnittstall. Enheten ble mye brukt i internasjonal energistatistikk på den tiden da kull var den viktigste energibæreren. Ved å regne om alt energiforbruk til en ekvivalent mengde kull, fikk man et måltall på energi som samtidig ga et konkret bilde på hva et energiforbruk vil innebære hvis hele forbruket skulle dekkes med kull.
Kilde; snl.no
Kullproduksjon: hvor mye produserer hvert enkelt land?
Hvilke land produserer mest kull? Hvordan har dette endret seg over tid?
I det interaktive diagrammet her ser vi kullproduksjon etter land. Dette har blitt konvertert til primærenergiekvivalenter (dvs. terawattimer energi) for sammenlignbarhet mellom våre andre data om energi.
Merk at dette er for kull-produksjon, ikke forbruk. Mange land bruker energi fra kull i energiforsyningen. Men ikke alle land har kullreserver for å produsere dette selv. Dette måler derfor kullproduksjon før handel mellom land.
Red. merk; Tekst og graf er hentet fra Our World in Data. Ved å dra musepila over grafen vises tallene for hvert land, og ved å klikke på startpilen på grafen kan man se hvordan utviklingen forløper fra 1900 og fram til og med 2019.
Å redusere CO2 og andre klimagasser
I 2013 skrev Teknisk Ukeblad om Boundary Dam, et enormt kullkraftverk i Canada:
Nye mål, gammel teknologi
Totalt skal renseanlegget fjerne omtrent én million tonn CO2 i året, noe som tilsvarer utslippet fra cirka 250.000 biler.
Dette er en reduksjon på ca. 90–95 prosent av CO2-utslippene fra Boundary Dams turbin 3, og like mye som det planlegges å rense på Mongstad.
I tillegg renses svoveldioksid, NOx og flyveaske fra røykgassen. Post-combustion-teknologien basert på aminer, er også den samme som benyttes på Mongstad.
Les mer om CCS, karbonfangst, i Norge
