Biodrivstoff
Hva er egentlig biodrivstoff?
Fra Miljøverndepartementet 30.04. 2019
Biodrivstoff er en fellesbetegnelse på drivstoff framstilt av biologisk materiale og kan redusere klimagassutslipp ved å erstatte fossilt drivstoff.
Biodrivstoff er flytende eller gassformig brensel som er fremstilt av biologisk materiale, ofte kalt biomasse.
Det er vanlig å skille mellom konvensjonelt og avansert biodrivstoff etter hvilket råstoff som er benyttet, men også etter produksjonsmetode. I norsk regelverk bruker vi begrepene konvensjonelt og avansert biodrivstoff avhengig av råstoffet biodrivstoffet er fremstilt av. Konvensjonelle biodrivstoff fremstilles av råstoff som også kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr (landbruksvekster).
Avanserte biodrivstoff framstilles av rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk og kommer ikke fra råstoff som kan utnyttes som mat eller dyrefôr.
Blandes inn eller erstatte fossilt drivstoff.
Det finnes mange ulike typer biodrivstoff som kan blandes inn i eller erstatte fossilt drivstoff.
Bioetanol, bio-nafta og andre biokomponenter kan blandes inn i bensin. Biodiesel som FAME eller HVO kan blandes inn i diesel. Biogass kan erstatte naturgass. Bioparafin kan blandes inn i jetdrivstoff, og det er også mulig å blande inn biodiesel i marin dieselolje.
Bioetanol lages av planter som inneholder sukker og stivelse, for eksempel mais, sukkerrør, hvete eller rester og avfall fra treforedling.
Biodiesel og bio-nafta lages av vegetabilske eller animalske oljer som for eksempel raps, palmeolje, brukt frityrolje, slakteavfall eller tallolje fra treforedling.
I Norge benyttes ulike organiske avfallsfraksjoner for å produsere biogass, blant annet husholdningsavfall, avløpsslam og husdyrgjødsel.
Klimaeffekt av biodrivstoff
Det er flere måter å vurdere klimaeffekten av biodrivstoff på, avhengig av om man vurder direkte utslipp i et nasjonalt klimagassregnskap eller livsløpsutslipp i et globalt perspektiv.
I FNs klimakonvensjon antas CO2 fra forbrenning av biomasse å bli tatt opp igjen i voksende biomasse, og bidrar derfor ikke til mer tilførsel av CO2 til det naturlige karbonkretsløpet.
I henhold til disse reglene regnes derfor CO2 fra forbrenning av biodrivstoff som null i de nasjonale klimagassregnskapene. Utslipp av metan og lystgass fra forbrenning teller derimot med, men disse utslippene er for de fleste typer biodrivstoff små.
Bruk av biodrivstoff medfører likevel klimagassutslipp før det forbrennes: utslipp fra dyrking av råstoff, produksjon av drivstoffet og transport av drivstoffet.
Utslippene som oppstår helt fra bondens åker til biodrivstoffet er ferdig produsert må inkluderes dersom man skal beregne utslippseffekten av biodrivstoffet over livsløpet.
Hvis biodrivstoffet er produsert av avfall, beregnes utslippene knyttet til råstoffet først fra det punktet hvor avfallet samles inn.
Mesteparten av biodrivstoffet som omsettes i Norge importeres fra utlandet, og utslipp fra produksjonen føres derfor på klimagassregnskapet i det landet det produseres.
Utslipp som følge av produksjon av biodrivstoff avhenger både av hvilket råstoff biodrivstoffet er laget av, og hvilken produksjonsmetode som benyttes.
Biodrivstoff fra avansert råstoff har ofte lavere livsløpsutslipp enn biodrivstoff fra konvensjonelle råstoff. Dette skyldes i hovedsak at man ikke inkluderer utslippene før avfallet samles inn.
– Biodrivstoff-andelen har økt til 16 prosent!
Dette melder NTB og både Nationen og TU, Teknisk Ukeblad, publiserte dette den 3. februar 2020.
Av dette var 38 prosent, eller 243 millioner liter, såkalt avansert biodrivstoff, som er produsert av rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk.
Bruken av biodrivstoff bidro til at klimagassutslippene fra veitrafikken ble redusert med 1,5 millioner tonn CO2 i fjor. Til sammenligning bidro elbilene til å redusere utslippene med rundt 0,4 millioner tonn CO2.
Fra 1. juli i år innføres det veibruksavgift på alt biodrivstoff. Det kan påvirke volumene, ettersom biodrivstoff er dyrere enn fossilt drivstoff og nå mister en viktig avgiftsfordel, sier generalsekretær Inger-Lise M. Nøstvik i Drivkraft Norge.
– Biodrivstoff er en løsning vi er avhengig av for å redusere utslippene fra veitrafikken. For å sikre økt bruk av bærekraftig biodrivstoff, er vi avhengig at det blir utarbeidet en langsiktig og forutsigbar bioplan. Dette vil i tillegg bidra til sikrere rammevilkår for norsk produksjon av avansert biodrivstoff, og med det utvikle en ny norsk grønn og høyteknologisk næring, sier Nøstvik.
Biodrivstoff produseres av trær og rester i skogen, samt rester av organisk materiale fra industrien. Mens vi har kun 3% av dyrkbar mark for mat har vi over 30% skog. Potensialet er stort.