Som jordbruksland er Norge sterkt preget av geografisk beliggenhet og naturforholdene. Det er forholdsvis små sammenhengende områder som egner seg for jordbruks-produksjon. Av hele land-arealet er knapt tre prosent jordbruksareal, 70 prosent er uproduk-tive områder og  20 prosent er produktiv skogsmark.

Jordbruksarealet
Jordbruksarealet er per 2015 om lag 9,8 millioner dekar, det vil si rundt 1,9 dekar per innbygger. Knapt 60 prosent av jordbruksarealet drives av eieren. Totusenfirehundre jordbruksbedrifter eller 4,7 prosent av arealet blir økologisk drevet.

Gjennomsnittlig bruksstørrelse er 235 dekar. Antall driftsenheter i jordbruket har gått sterkt tilbake etter andre verdenskrig, og ekstra sterkt siden slutten av 1990-årene. Norge er et utpreget småbruksland.
I 2015 var det 41 800 driftsenheter med over fem dekar jordbruksareal, en nedgang på 28 300 bruk siden 1999.

Sysselsetting
Tallet på jordbruksbedrifter var i 2014 om lag 43 000 og på disse ble det utført 47 000 årsverk. I 2015 ble det utført 45 000 årsverk. Til sammenligning stod næringsmiddelindustrien for 46 000 årsverk, 20 prosent av samlet industrisysselsetting i Norge. Næringsmiddelindustrien er vår største fastlandsindustri og den eneste komplette verdikjeden. Det vil si at alt fra arbeid, produksjonsutstyr og råvarer skjer innenlands. Den totale produksjonsverdien i matvaresektoren var i 2015 cirka 150 milliarder kroner, rundt 20 prosent av totalsummen for fastlands-Norges industri.

Korndyrkingen foregår vesentlig på flatbygdene på Østlandet, Jæren og i Trøndelag, som regnes som de beste jordbruksstrøkene.
Norges vanligste kornsort er bygg, men det blir også dyrket en god del havre og hvete og litt rug og oljefrø. Mesteparten av kornet blir brukt til dyrefôr, noe til matkorn avhengig av kvalitet og høstevær. I klimatisk gunstige år er Norge nær 80 prosent selvforsynt med hvete av bakekvalitet.
Spor av husdyrhold og åkerbruk i Norge har man helt fra yngre steinalder, cirka 2500 fvt., i form av benrester av storfe, sau, geit og hund, samt avtrykk av korn. På den tiden var klimaet så mildt at feet gikk ute hele året. I de siste tusenår før vår tidsregning slo jordbruket gjennom for alvor her i landet.  Kilde; snl.no

Byggkorn er vanligst.

Rug.

Havre.

Spelt.

Norsk landbruk har altså en lang og stolt tradisjon å se tilbake på. Hva hadde Norge vært uten landbruket? Vi liker å pynte oss med disse tradisjonene og ser på det som noe rotnorsk, noe ekte og uforanderlig.  Samtidig må landbruket utvikle seg og det er mange interessante felt som nå er inne i en spennende periode. Bøndene er også flinke til å skolere seg og ta opp nye dyrkingsmetoder, produktutvikle og skape nytt.