Strømkrise i 2021 og 2020

At Norge, av alle,  skulle oppleve en strømkrise slik vi har opplevd det  i 2021 og 2022 var det vel få som kunne forestille seg. Men så skjedde det altså med et land som får strømmen 100%  fra fornybare kilder,  fra et system vi trodde var «sikkert som banken».
I 2020 hadde vi den laveste gjennomsnittlige strømprisen på 18 år med en snittpris på 21 øre per kWh.  På nyåret 2021 begynte prisen å stige, blant annet på grunn av kaldt vær. I tillegg økte prisene på CO2-kvoter i Europa, noe som gjorde fossil-produsert strøm dyrere og som igjen ga høyere strømpriser i Europa som nå har smittet over på Norge.
Skrekkscenariene med stadig høyre strømpriser  toppet seg med over 10 kr. pr. kwt. Gjennom hele 2022 holdt prisene seg ekstremt høy sammenlignet med tidligere år.  Prisene var til tider høyere i Norge enn Europa.

Kilde abc/nyheter.

De enorme vannmagasinene rundt om i landet ligger der som svære batterier, klare til å gi oss strøm når vi trenger det, år etter år fra «tidenes morgen». Også på vinterstid produseres det strøm i de moderne anleggene rundt om i landet. Dessverre er det én hake;  lite eller ingen nedbør over lengre tid, eller perioder med for hard tapping.  Bildet er fra Sønstevann i Uvdal. Foto; e-base.no

Bunnsolide leveranser av elektrisitet.  Kraftforsyningen i Norge hadde ved inngangen til 2022 en samlet installert produksjonskapasitet på 38 744 MW og en samlet normalårsproduksjon på 154,8 TWh. I 2021  satt Norge ny produksjonsrekord med en samlet kraftproduksjon på 157,1 TWh, dette er 14 TWh mer enn gjennomsnittet de siste 5 årene.
Norge har de siste årene vært inne i en periode med stor utbygging av fornybar kraft.  I 2021 ble det til sammen satt i drift  3,14 TWh vann- og vindkraft.  Tilsvarende tall for 2020 var på 7,1 TWh. Vindkraft stod for 86 % av ny kraftproduksjon i 2020 og 55 % i 2021. Ved inngangen til 2022 var det 3,5 TWh ny kraftproduksjon under bygging, vindkraft står for 2,2 TWh av dette. Kilde energifaktanorge.no

Norge har spesielt gode naturgitte forutsetninger for utbygging av vannkraft. Landarealet har en gjennomsnittlig høyde på rundt 400 over havet. Dette gir stillingsenergi til nedbøren som faller ned på bakken. I tillegg kommer det stedvis svært mye nedbør. Årsnedbør på 1000 til 3000 mm i kyststrøkene er vanlig. På Vestlandet er terrenget bratt som gjør at fallhøyden blir stor også over korte strekninger og det gjør det lettere å utnytte vannfallet.

Disse forholdene har gjort at Norge nå er Europas største og verdens syvende største vannkraftprodusent, med totalt 976 vannkraftstasjoner i drift. Norges totale teknisk-økonomisk nyttbare vannkraftpotensial ble per 1. januar 2012 beregnet til cirka 214 TWh per år. Da ble avrenningen beregnet ut fra tilsigsperioden 1981–2010. Av dette var 50,4 TWh unntatt fra kraftutbygging av vernehensyn.  Kilde; snl.no

Raseri over strømsjokket

– Den meningsløse strømkrisen, sa Aslak Sira Myhre til Dagsavisen 3. desember 2021. Myhre gikk i intervjuet tilbake til den spede begynnelsen av vår strømhistorie og hvordan vi etterhvert klarte å temme vannkraften og bygge demninger verden ikke hadde sett før.     – Hvordan vi gikk fra dette til dagens situasjon, hvor bruken av denne strømmen kan koste deg og meg over seks kroner per kilowattime, er en lang og trist historie om markedets makt. At vi har akseptert det, er helt uforståelig.  En kilowattime koster i snitt mellom fem og femten øre å produsere. Nå koster den nærmere 600 ganger så mye. En  sinnssyk pris for en vare vi allerede har betalt for to ganger: Da vi ga fra oss naturen og da vi betalte for investeringene i kraftverk og linjer.              Kraftutbygginga kosta oss store naturressurser, mange penger og endra økologien både til lands og til vanns, men folk fikk tilgang på billig kraft og gode liv i et kaldt land langt mot nord. Vi kan ta krafta tilbake fra markedet og starte i 2022. Gi all strøm til husholdninger samme faste pris, hele året over hele landet. Utbyttet til staten og de kommunale kraftselskapene blir mye mindre, men til gjengjeld blir livet til folk mye bedre. Og det er det vi i si tid bygde ut krafta for».

– Dette er en nasjonal katastrofe for Norge, sier Spetalen til Klassekampen.  «For sju år siden var investor Øystein Stray Spetalen villig til å vedde en milliard kroner med sjefen for Agder Energi om at strømprisene kom til øke med mer enn et par øre. Nå ser det ut som om han har fått rett. Strømprisene er rekordhøye. Dette skyldes en kombinasjon av høye priser på CO2-utslipp og gass i Europa, lite nedbør tidligere i år, mangel på vind, og de nye strømkablene. Han mener kablene har hovedskylden, og sier at dette er enkel matte. –  I dag har Norge et kraftoverskudd på omtrent 14 terawattimer. Han viser til at de nye strømkablene til Tyskland og Storbritannia har en maksimal eksportkapasitet på 12,2 TWh hver, ifølge E24.  – Da har ikke Norge kraftoverskudd lenger. Da er det europeiske priser. Når politikerne ikke setter seg inn i regnestykket og åpner øynene, da må folk åpne lommeboka.
– Hele vårt bosettingsmønster her oppe i nord er bygget på billig energi. Enten det er hus, leiligheter, hytter, industri eller kontorplasser».  Spetalen har ikke troa på at havvindkraft. – Det blåser ikke nok i Norge når det er kaldt».

Dette er bare to eksempler på det raseriet de høye strømprisene utløste.  Mediene har trykket 100-vis av innlegg og artikler om dette og det har vært uttallige debatter i radio og tv uten at man har kommet fram til et brukbart svar.

Hvordan kunne dette skje?

Politikere toer sine hender når de skal forsvare dette systemet, og kanskje gnir de seg i hendene på bakrommet?  Pengene renner jo inn til kommuner, fylkeskommuner og Staten som stort sett eier anleggene og kablene. En hel del selskaper kjøper og selger strøm og det gjør de ikke gratis. El-bransjen har etterhvert fått et vanvittig høyt lønsnivå.  Se egen faktablokk.
Skal man forstå utviklingen av strømkrisen som nå råder må man tilbake til start, det vil si tilbake til tida da strømmen gikk over fra politisk styrt prissetting og til å være markedsorientert. Strøm bassert på en strømbørs ble satt i virksomhet i 1991 av regjering Syse som statsminister og Reiten som olje- og energiminister.  Imidlertid ble  ordningen utformet i 1988 av  Svein Roar Brunborg,  nyansatt byråsjef i Olje- og energidepartementet sommeren 1988. NVE  publiserte i 2007 på sin egen nettside en artikkel  med navnet; Innføringen av energiloven, sett innenfra. Forfattet av Svein Roar Brunborg. Olje og energidepartementets arbeid med energiloven ble avsluttet i løpet av 1988 under ledelse av byråsjef Svein Roar Brunborg og godkjent av statsråd og olje- og energiminister Arne Øyen fra Arbeiderpartiet. Les hele NVE-artikkelen her. 

faktisk.no tok tak i saken i  november i 2021 og trakk fram en statistikk fra SSB som viser at prisene er markant høyere enn før reguleringen.  Se illustrasjon/graf. 
– I analysen brukes det pris for sluttbruker, justert med konsumprisindeksen til 2015-kroner. Altså er prisen inkludert moms, avgifter og nettleie. Det er derfor tatt høyde for momsfritak i Nord-Norge. Før 1970 mangler det statistikk for moms, så disse årene er utelatt». Kilde faktisk.no. Grafen er laget av SSB.  Les hele artikkelen her.

Det må her understrekes at dette er før det fatale prisveksten i 2021 og 2022.

Motstridende argumenter

Det er et voldsom sprik i strømkrise-diskusjonen. Mange er ute å fordømmer kabler til utlandet, Acer m.m, mens andre forsvarer opplegget uten helt å kunne forklare de høye strømprisene.

Hogne Hongset har jobbet 20 år i oljeindustrien, av det ti år som en av informasjonssjefene i Statoil-systemet, og ti år som rådgiver for LO-forbundet Industri Energi.
– Jeg sa klart og tydelig fra at å bygge flere strømkabler til utlandet ville føre til en ting: At folk ville få svi fordi kablene fører til at vi importerer høye europeiske strømpriser til Norge. Heldigvis er det noe vi kan gjøre for å stoppe dette, sier Hogne Hongset. Han har jobbet 20 år i oljeindustrien, av det ti år som en av informasjonssjefene i Statoil-systemet, og ti år som rådgiver for LO-forbundet Industri Energi.

Da han kom med sitt utspill i 2016 i boka «Mafiela», kostet en kwh 27 øre. Da var ikke de to kablene som nå sender strøm fra Sør-Norge til England og Tyskland bygget. 11. januar 2022 var spotprisen til sammenligning syv ganger høyere, 189 øre for en kwh. Strømprisene i Tyskland og Storbritiannia er ofte dobbelt så høye som i Norge.

– Vi kan ta det med ro, det blir bedre.  Øystein Windstad i Fagbladet intervjuer Tor Reier Lilleholt som er sjefanalytiker i strømanalyse-selskapet Volue Insight. Han har gransket strømmarkedet i 25 år.
– Hva vil du si til forbrukere som er sure, forbanna og rasler med høygaflene når vi ser strømregninga vi får med dagens system?
– Jeg vil gjerne berolige. Om vi ser på snittprisen to år tilbake i tid i 2020. Da hadde vi nesten null-priser i Sør-Norge. Nå har vi veldig høye priser. Tar vi snittet de siste fem årene der vi inkluderer de høye 2021-prisene, er snittet på 35 øre kwt. Tar vi 30 år tilbake i tid har snittprisen vært 30 øre per kwt, sier kraftanalytikeren.
Han mener at de ekstreme strømprisene vil forsvinne og ende på rundt 50 øre kwt i snitt. Han er mot å ta Norge ut av Acer eller å komme med andre regulerende tiltak, og mener utenlandskablene vil være med å gjøre strømprisene mer stabile og forutsigbare for norske strømkunder:  – Det har ikke skjedd noe dramatisk i dette markedet. Vi er inne i en ekstrem situasjon hvor det er mange ting som er sammenfallene som har gjort at det har blitt veldig dyrt. Den ekstreme toppen her er ikke gunstig for markedet.

Temperaturen i denne diskusjon er blitt høy og på sosiale medier er det blitt voldsomt.  I mens fortsetter den høye strømprisen. I uke 48 i 2022 var prisen oppe i over 6 kr kwt. De fleste husholdningene får dekket 90 % av kostnadene, men ikke alle.  De som bor i helsårsboliger som går under definisjonen fritidseiendom får ikke denne støtten.

Gjennomsnittstemperaturen er mye lavere i Norge enn Europa

Gjennomsnittstemperaturen er vesentlig lavere i Norge sammenligner vi oss med Europa og man har i Norge bygd opp strømkapasiteten etter behovet. Sikre leveranser og rimelig strømpriser er selve bærebjelken for både husstander og næringslivet.  Når strømmen «over natta» øker med mange hundre prosent berører det Norge langt mer en ellers i Europa hvor prisene tradisjonelt har ligget mye høyere, og hvor man har en annen energihistorie.
Norge bruker enormt mye mer strøm enn våre naboer, hele 29.000 kwt pr. person i 2021. Til sammenligning bruker Sverige litt over 16.000 kwt, Danmark 5700 kwt. Tyskland litt over 7000 kwt. Canada 16800, USA 13.000.  Les mer her.
Nettavisen sier dette om pengestrømmen: – Energi Norge har regnet ut at staten vil tjene rundt 30 milliarder kroner mer i skatter, avgifter og utbytte fra kraftselskapene i år enn i fjor, mens kommunene får ni milliarder kroner mer enn i 2020. Totalt tjener altså det offentlige rundt 40 milliarder kroner mer i år enn i fjor på grunn av de høye strømprisene.
Som om det ikke er nok, så tjener staten enorme beløp på de høye gassprisene som mange mener er hovedårsaken til at prisen på elektrisitet har skutt i været i hele Europa».  Les mer på SSB´s nettsider. 

Lønnsfest i kraftbransjen

Dette skriver nettavisen:  Mannen som fikk best betalt blant toppsjefene i Nettavisens oversikt over fjoråret, var Finn Bjørn Ruyter.  Han er konserndirektør i Hafslund Eco, Norges nest største kraftprodusent. Ruyter hadde inntekter verdt 8,4 millioner kroner. Det tilsvarer et inntektshopp på 1,3 millioner kroner fra 2019. Ruyters formue steg til 18,1 millioner kroner fra 15,6 millioner i 2019.
Totalt mottok Ruyter 4,65 millioner kroner i lønn, feriepenger og honorarer fra Hafslund Eco i 2020. 57-åringen ble valgt til styreleder i Energi Norge i fjor. Ruyter satt i tillegg som styremedlem i Equinor, Fortum Oslo Varme, Sysco, Europower og Eidsiva Energi.

Statkraft-sjefen tjente 7,3 millioner
Videre på listen finner vi konserndirektør Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft, som tjente 7,3 millioner kroner i fjor. Statkraft er Norges største kraftprodusent og Europas største produsent av fornybar energi.

Arvid Moss er konserndirektør for forretningsområdet Hydro Energy, som er den tredje største operatøren av kraftproduksjon i Norge. Moss tjente 5,66 millioner kroner i 2020. 63-åringen gikk tidligere i år av som NHO-president og gikk inn i styret til det offentlige organet Eksportstrategirådet.
Les mer her. 

Aftenposten 11. januar 2022: Strømmen i Sør-Norge er historisk dyr, og det er lite vann i magasinene. Det er politisk storm rundt kraftpolitikken. Det trengs ikke veldig mange ansatte for å produsere vinterens dyrebare strøm. Særlig regnet i forhold til verdiskapingen som ligger i «det hvite gullet». De ansatte skal blant annet porsjonere ut det dyrebare vannet så produsentene tjener mest mulig før vårsolen kommer.
Men de relativt få som jobber i kraftproduksjonen, tjener godt: I gjennomsnitt hadde knapt 2000 ansatte i syv av Norges største kraftprodusenter 923.000 kroner i lønn i 2020. Dette tallet inkluderer vakttillegg og overtid.
Denne lønnen kan sammenlignes på ulike måter:

Gjennomsnittlig årslønn for alle arbeidstagere var i 2020:
593.500 kroner.

  • I oljeutvinning var den 902.000 kroner.
  • I finans og forsikring var den 871.000 kroner.
  • I industrien var den 594.000 kroner
  • I statsforvaltningen var den 616.000 kroner
  • I Norges Bank, eksklusive Oljefondet, var den 1 mill. kroner.
    Ref. E24, les mer her.