Hvor varmt blir det ?
Det er få som tviler på at vi har en alvorlig klimakrise, og vi vet etterhvert mye om årsakene. Globalt har vi har feilet på nærmest alle områder; slippet ut for mye CO2 og andre skadelige gasser, forurenset jordkloden, utarmet jorda, osv. osv. Hvordan vi skal løse dette er det delte meninger om. På denne nettsiden leter vi etter fakta som kan bidra til en bedre forståelse og forhåpentlig en best mulig løsning.
Illustrasjon; pixabay.com
Klimautfordringene er veldig komplekse og omfatter mange forskjellige fagfelt som kjemi, fysikk, meteorologi, biologi, økonomi med flere. For en vanlig kvinne og mann er dette enorme feltet nærmest ubegripelig, og det er vanskelig å se sammenhengen og få oversikt over alle områdene. Informasjonsflommen blir veldig fragmentert. Mange tør kanskje ikke «tenke tanken ut» på hvor galt det kan gå. Vi ønsker med denne nettsiden å samle dokumenterte klimafakta og forhåpentligvis hjelpe til med å få bedre oversikt over alle områdene i klimakrisen.
Her gjør vi Our World in Data sine ord til våre;
» Det er feil å tro at man kan forstå verden ved å følge med på nyhetene alene og medias fokus på enkelthendelser og ting som går galt. Dette kan føre til at velmenende mennesker som ønsker å bidra til positiv endring blir overveldet, håpløse, kyniske og i de verste tilfellene gir opp sine idealer. Mye av vår innsats gjennom disse årene har vært dedikert til å motvirke denne trusselen». Les om ourworldindata her. Les også under avsnittet; It is possible to change the world, på nettsiden til ourworldindata.com. Les mer her
Vi ønsker vel alle en grønn, frodig og bærekraftig verden hvor all energien kommer fra fornybare kilder. Har vi forspilt muligheten til dette eller er det håp i sikte. For å kunne svare må vi ha kunnskap, det er det denne nettsiden handler om. Bildet: Green landscape by DALL E
Tegn til bedring…
Det har vært mange tunge år, hvor store organisasjoner som FN, IEA, IRENA, forskere, politikere og folk flest har vært fortvilet og ikke sett tilstrekkelige løsninger på klimaproblemene. ourworldindata.com sier; det har vært så overveldene negativt at folk er blitt deprimert og det har vært reaksjoner som viser håpløshet og en oppfatning at «ingen gjør noe». Det er heldigvis feil, nå, i 2024 ser vi klare tegn på at vi er på riktig vei. Vi har samlet disse positive nyhetene i bolker som viser vindsektor, CCS, osv. Sjekk her.
Klikk riktig på menyen
For å få en full oversikt over sidene, klikk på hovedkategoriene som står på rekke og rad; Forside, Klima, Fossilt, Grønt skifte osv. Klikker man f.eks på Klima, ligger undergruppene Klimarapporter, Utslipp og Klimabegreper under hovedmenyen.
… men fortsatt veldig, veldig langt igjen i slutten av 2024, nærmere 80 til 20% i fossilt favør.
Selv om vi i det siste har sette bevegelser i utviklingen av fornybar energi er det fortsatt veldig langt igjen. Fortsatt er forbruket av energi ca. 80% fossilt og rundt 20% fornybart. Den enkle forklaringen er at det tar lang tid å bygge opp og forandre forbruket fra fossil energi til fornybart, men det er positive eksempler. Se for eksempel Equinors bygging av vindmøller på Dogger Bank.
Energitenketanken EMBER sier 8. mai 2024; «Fornybar genererte rekordhøye 30 % av verdens elektrisitet i 2023, drevet av vekst i sol og vind». Les mer her.
Det er også forskjell fra kraftproduksjon og andre sektorer. Kraftperoduksjon i Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder fornybar energi. Her er det vann som produserer suverent fleste TWh, mens vind kryper langsom, men sikkert framover.
Europa kommer også etter på kraftproduksjonen og vi snakker nå, i 2024 om nærmere 50% fornybart. Se mer på irena.org, International Renewable Energy Agency, her.
Les mer om FN´s 17
bærekraftsmål her. (3)
Hvem skal vi høre på?
Klimadebatten går høyt over hele kloden, hvem skal vi høre på? Jo, først og fremst må vi høre på IPCC, Intergovernmental Panel on Climate Change, på norsk; FNs klimapanel. Det er IPCC med spesialrapporten fra 2018 som er premissleverandør til resten av verden når det gjelder klimakrisen. Bak denne står 193 medlemsland. Les mer om IPCC hos snl.no. (2) Rapporten er veldig omfattende og opererer med hele 84 mulige «paths», stier/veier som skal føre til maks 2 grader, helst bare 1,5 grader økning over det preindustrielle nivået innen 2050. Bak denne rapporten er det forskere fra hele verdens forskningsmiljøer som bidrar med fakta. Les også klimarapporter fra de største forsknings-miljøene som IPCC, IEA med flere. Les sammendrag av flere klimarapporter her.
Her er lenker til noen av de viktigste nettsidene innen klima og miljø: The World Bank, her. Our World in Data, her. IPCC, FN, her. IEA, her. Se også aktuelle nettsider her.
Ragnarok
I følge den norrøne mytologien vil Ragnarok uunngåelig komme. I Voluspå forteller Volven hvordan verden vil gå under i ett flammehav og en grusom krig, etterfulgt av en lang og fryktelig vinter. Etter ragnarok skal det i følge diktet oppstå en ny, grønn og vakker verden. Kilde; snl.no (4)
Er tiden nå kommet? Global klimakrise, en brutal krig i Ukraina, vaklende demokratier, en galopperende prisøkning. Vi har misbrukt natur og overforbrukt naturresurser i ti-år etter tiår. Er ragnarok neste fase? Er det bare å gi opp? Nei, det er det jo ikke, vi må løse krisen, men vi må forstå hvordan.
Nøkkelen til å forstå klimakrisa
Primærenergiproduksjon er ikke endelig energibruk
Hvor mye fossilt energi og hvor mye av fornybar energi bruker vi i dag, og hvor raskt klarer vi å erstatte fossilt med fornybart? Forholdet på verdensbasis i 2021 var 77 % fossilt, og 23 % fornybart. Se hvordan utviklingen har vært på fornybar energi siden 1986, klikk her.
“Å forså hvor mye energi vi får fra kull, olje eller gass, hvor mye fra kjernekraft, sol og vind – er avgjørende”, sier Dr. Hanna Ritchie i ourworldindata.org. (5) Les mer.
I følge ourworldindata.org må verden årlig (2021) ha 176.431 TWh, (176.431.000.000.000.000 TWh) fossil og fornybar energi for å holde hjula i gang.
Av dette enorme tallet er hele 136.018 TWh, 77% – fossil energi som kull, olje og gass. Av dette går over 60% til spille i prosessen med å lage elektrisitet, eller å drive biler og båter framover. Fossil energi er veldig ineffektivt. Det vi får igjen som effektiv energi er 54.705 TWh. (31%). Med andre ord, vi trenger «KUN» 54.705 TWh mer fornybart for å erstatte fossilt. IKKE 136.018,-
Les mer om dette forholdet her. Skroll litt ned på siden til; «An example of the difference between ‘direct’ and ‘substituted’ energy». (Et eksempel på forskjellen mellom ‘direkte’ og ‘substituert’ energi). Fornybart telles forøvrig etter energien den leverer. Les mer om utregningen her.
«Mus» over grafen og se den vanvittige økningen av forbruk av fossil energi siden førindustriell tid, men se også hvordan fornybart har økt de siste årene.
CO2
Selv om klimakrisen er kompleks og mangfoldig, er det jo først og fremst utslipp av CO2 som er det altoverskyggende problemet. I dag har vi ifølge energiogklima.no/ Klimavakten, pr. juni 2023; 421,3 ppm i atmosfæren. Les mer her. Dette gir et varmere klima verden over, også kalt drivhuseffekten. Vi må slippe ut mindre CO2, helst null. Les mer om utslipp her.
Kull er verst
Kull er det mest karbonintensive av de fossile energibærerne. Kullkraft gir høyere utslipp av CO2 (950g/kWh) enn oljekraft (890g/kWh) og gass-kraft (600g/kWh). Les mer på Wiki, her. Les mer om kull generelt her.
I sin rapport fra 15. november i 2022 sier IEA, (International Energy Agency) : «Å oppnå en rask reduksjon i globale kullutslipp er den sentrale utfordringen for å nå internasjonale klimamål».
CO2 er hovedproblemet i klimakrisen. Beviset på det ligger bokstavlig i luften. Målinger av CO2 er nå oppe i nærmere 420 ppm, mot 220 i førindustriell tid. » Kull er både den største enkeltkilden til CO2-utslipp fra energi og den største enkeltkilden for elektrisitetsproduksjon på verdensbasis, noe som fremhever skaden det gjør på klimaet vårt og den store utfordringen med å erstatte det raskt og samtidig sikre energisikkerhet,» sa Dr Birol . » Vår nye rapport angir mulige alternativer åpne for regjeringer for å overkomme denne kritiske utfordringen rimelig og rettferdig.»
Les mer på IEA´s egne nettsider: «Kull i netto null-overganger» her, og; «Kortfattet sammendrag;«; her.
– Verdens forbruk av kull øker, skriver tu.no den 6.april 2023, les mer her.
Illustr.; Coal-fired power plant by DELL-E
Skjer det noe? – Ja, faktisk !
Store prosjekter er i gang innen CCS, hydrogen, sol og vind. Alle fornybare energier har hatt en økning de siste årene, men det er først om noen år det vil gi merkbar reduksjon i CO2 utslipp. I Norge, som i utgangspunktet er utslipsfri når det gjelder produksjon av elektrisitet, med 96% vannkraft. Vindkraft har økt år for annet og er i dag oppe i over 11 TWh. i 2021. Les mer om de store prosjektene her.
Også i land som i utgangspunktet har veldig store CO2 utslipp i elektrisitets-produksjonen skjer det positive ting. Solcelleparken Benban i Egypt er et godt eksempel. Egypt brukte 90% fossil energi for å lage nok strøm for noen år siden. Strategien har vært at de i 2022 skal ha 20% fornybare kilder som vann, vind og sol som energikilder. Les om dette prosjektet og mange av de andre store prosjektene som er i gang her.
FUSJON. Den siste virkelig store nyheten i 2022 kom i slutten av desember. Aftenposten skrev på lederplass; «Håpet tent for atomkraft uten farlig avfall». Les mer her.
Foto; PixaBay/Peter Schmidt.
Fornybart vil erstatte fossilt i 2050
…selv om forholdet fossilt og fornybart er 77 % mot 23% i dag, 2023.
Av et årlig globalt primærenergiforbruk på svimlende 176.431 TWh, (176.431.000.000.000.000.), er hele 136.018 TWh. fossilt, som kull, olje og gass. Vi vet at fossil energi kun gir 40% effekt. 60% går til spille. Regnestykket blir da som følger; 136.018 – 60%= 82.056. 136.018 – 82.056 = 54.705 TWh. Vi trenger altså «kun» 54.705. TWh fornybart, for å kunne erstatte alt fossil energi i dag, 2023! Verden er nå på full fart inn i skiftet, og allerede i 2050 vil vi være oppe i hele 145.000 TWh fornybart! Les mer om hvordan i all verden man kan å få det til, her.
Historiene bak
Vi er nå kommet til 2024 og store prosjekter utspiller seg om dagen. Alle har en bakgrunn, ofte en «broket historie», mye fram og tilbake, mange aktører, politikk og industri, tautrekking, forhandlinger, og ikke minst penger, for så å finne sin form.
NOEN SOM HUSKER «DEN NORSKE MÅNELANDINGEN»? Først nærmest latterliggjort, men så snudde det sakte men sikkert. Nå er Norge ledende på CCS lagring. Den 13. januar 2023 skrev tu.no om seks selskaper som hadde søkt om lagring av CO2 på havbunnen i Norsjøen, og det er snakk om lagring av 10 millioner tonn CO2 årlig! Les mer!
CCS, karbonlagring har en spesiell historie i Norge, og det kan være lett å glemme hvordan dette store prosjektet har utviklet seg fra den spede begynnelse i 2007 og fram til i dag hvor vi begynner å se resulter. På siden Karbonfangst, lagring og utslippsreduksjon kan en lese litt av denne historien med de mange innspillene og tilfeldigheter som nå har ført fram til suksess. Les mer her.
e-base.no; elektronisk base
for klima- og miljøfakta.
tellemåter når det gjelder energi:
ourworldindata.org sier det er 4 tellemåter når det gjelder energi; Primær, sekundær, endelig og nyttig energi:
de fire målene relaterer seg til de fire stadiene i energikjeden. På ourworldindata.org sine nettsider ligger en detaljert forklaring; Les mer. Dette er viktig for å forstå det hele. Hvor mye energi må kloden ha for å holde jula i gang?
Klima–feeds
For å forstå klimaproblemene er de daglige nyhetene ikke nok. Her støtter vi oss på Our World in Data sine ord ; “Kriteriene som nyhetene velges etter, er om det er nytt. Kriteriet som skal bestemme hva vi skal rette oppmerksomheten mot, er om det er viktig”!
Ikke alle medier er like troverdig når det gjelder klimareferater, men har vi plukket ut et knippe med løpende klimanyheter. Først og fremst er det tu.no, Teknisk Ukeblad, og naturogklima.no, Forskernes egen nettavis. Som et eksempel har vi lagt ut NRK sin nettside med klimanyheter. Klikk for å lese fra flere klimafeeder her.
De siste klimanyheter fra NRK.
Fyrer vi for kråka?
Null -utslipp
Strømkrise
Norge opplever en strømpris vi aldri har opplevd tidligere. Les mer her.
Fra våpen-kappløp
til klima-kappløp?
Etter år med ørkenvandring skjedde det noe i 2015 , i alt 195 land ble enige om å prøve å holde oppvarmingen til under 2 grader, helst 1,5. Det var på FN´s klimamøte i Paris. I 2018 kom rapporten som forplikter FN´s medlemsland til å redusere utslippene. Det er enormt mange punkter i avtalen, men spesielt to er viktig; Landene skal bli bedre til å samarbeide om klimatilpasning, og dele på kunnskap og erfaringer. De fattigste landene skal få hjelp til god og effektiv klimatilpasning.
De første nølende skritt ble tatt og etterhvert ble det alvor. Norge og resten av verden er «i siget», vi er vitne til store framskritt, nå sist, 12. august 2021, hvor Senatet i USA ga tommelen opp for tidenes klimapakke.
VIKTIG!
Om dette
nettstedet;
Les hvordan du best kan navigere rundt om på denne nettsiden.
Ved å «muse» over menyen, kommer alle undersidene fram, men klikk først på temaene på selve menylinjen; Klima, Fossilt, Fornybart osv. her ligger oversikten og definisjonen av temaet. Les mer her.
Worst case
Redd naturen!
Miljøarbeid de siste ti-årene
Alle fotos; e-base.no.
Heldigvis er det mye som har gått bra. Bl.a var Norge først ut med eget Miljødepartement. I dag har nesten alle land miljøverndepartement.
Selv om det ble gjort veldig mye galt i 60 – 70-årene er det gjort mye bra de siste ti-årene. På siden Grønt skifte viser vi flere tiltak som har vært positivt for miljøet.
Hva skjer?
Foto; e-base.no
Vi har lenge fulgt endel medier som er rettet mot klima og miljø, og fra en litt nølende start etter Parisrapporten kom i 2018, flommer nå informa-sjonen i strie strømmer.
Les mer.
Klima–feeds
Klima-feeds fra ledende aviser og nettsider finner du her.
Når nyheter ikke er nok
Du finner nettadresser til viktige klimarelaterte nett-sider. Les mer her.
– Det har skjedd en tragedie i vår tid, med tapet av planetens ville steder har det biologisk mangfold blitt sterkt redusert. Dette sier David Attenborough i sin nye bok. Les mer om Attenborough og andre som skriver om klima og miljø, her.
KLIMA
Hva vet du om klima-problematikken? Hvor mye er en TWh, eller hvor mye CO2 slipper vi ut kontra den naturlige syklusen? Ta en uforpliktende test!
Fossilt
Fossilt brensel er den altoverskyggende miljøtrusselen med kull som det mest karbonintensive. Det brennes fortsatt ufattelig mengder årlig.
Fornybart
-Fornybart er ikke bare endel av løsningen, det er selve løsningen, sier et av de største energiselskapene i bransjen, og det kan vi vel si oss enige i.
Fornybareffekten
Et kullkraftverk har en virkningsgrad på 40 prosent, dette vil altså si at 60 prosent av energien i kullet går tapt i konvertering fra kull til elektrisitet.
Dyrk maten selv!
Klima og miljø innbefatter også i høyeste grad hvordan vi dyrker maten vår. Det er veldig givende å dyrke sin egen, og det er enkelt å dyrke økologisk i små skala som en kjøkkenhage. Poteter, tomater, forskjellige kålarter, frukt og bær kan dyrkes i egen hage eller kanskje fra krukker på verandaen.
Liker du også plukke bær i skog og mark, gå på sopptur, eller plukke det som naturen gir? Dette er flotte opplevelser ved side av at det bidrar til matauke.
GRATIS BILDER. Er du en av de som skriver om klima og natur, kanskje du har en egen nettside med tips. Under menyen Galleri kan du laste ned gratis bilder, klikk her.
Referanser og kilder
Som vi innledningsvis sier er klimautfordringene veldig komplekse og selv om vi har referanser til stort sett alle artikklene kan det forekomme feil, enten fra vår side, eller fra de vi refererer fra. En sak kan ha fått en ny vinkling, eller blitt utdatert. Vi ser at klimakunnskaper også kan være ferskvare, det skjer noe hele tiden, så hvis noen oppdager feil eller mangler er vi takknemlig for en tilbakemelding. Send mail til: post@e-base.no
e-base.no is hosted green.